Shopping hører med når man er på tur hos søta bror.
Roadtrip'en ender der alle svenske roadtrips ender: I ellevill grensehandel. Hvem hadde trodd at jeg skulle savne golfbilen fra Koster?
Klokka 18.00: Bye, bye, Sweden
La det være sagt først som sist: Nordby shoppingcenter er ikke en skjult perle med sine 85 000 kvadratmetere og 110 butikker, men likevel… Fotografen og jeg føler liksom ikke at vi kan forlate Sverige uten å kjøpe noen poser med guldfågel, pølser og økologisk barnemat (utvalget er større og prisene er lavere enn i Norge), så vi svinger inn på en av de 3 750 parkeringsplassene utenfor senteret.
Når vi kommer inn på senteret, den høygravide magen leder vei, er jeg så sliten i ryggen at fotografen seriøst foreslår at hun kan trille meg i en av senterets rullestoler. Tanken på å bli trillet rundt på Nordby shoppingsenter i rullestol er ikke veldig fristende, så jeg takker pent nei og bruker de siste kreftene på å storshoppe både mat og klær. Da var det tross alt bedre å humpe rundt på Koster i en golfbil.
Heller golfbil enn rullestol, altså.Det er ikke fullt før man ikke får igjen bagasjerommet.
Når vi kommer tilbake til bilen med matvarer, terrasseputer, sommerkjoler og babyklær, er det bare å klemme posene inn i bagasjerommet. Ved siden av det økologiske krydderet vi kjøpte på Koster og antikvitetene fra Hällekind. Det er jo viktig med en viss balanse.
Bakgrunn: Har jobbet som feature, -kultur og reisejournalist i Dagbladet Magasinet, VG og Aftenposten og som frilanser for en rekke aviser og magasiner. De siste åtte årene har jeg vært fast journalist og reiseansvarlig i Kamille.
Beste reiseminne: De beste reiseminnene mine knytter seg like mye til reisefølge som til land og destinasjoner. Min første backpackertur var en stor opplevelse, og den vekket lidenskapen min for å reise og oppleve verden. En venninne og jeg reiste den klassiske ruta: Thailand – Malaysia – Singapore – Bali – Australia, og aldri har jeg opplevd så mye gøy, skummelt og fantastisk. Noen år senere reiste jeg på reportasjetur til Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay med en kjekk fotograf som senere ble mannen min. Da vi giftet oss noen år senere, ønsket oss selvfølgelig penger til å reise, og hadde en fantastisk reise til Mexico og Miami. Jeg tror det å reise gir næring til alle relasjoner.
Verste reiseminne: Jeg var på reportasjetur i Serbia og skulle videre for å gjøre en jobb i Montenegro. Fotografen og jeg kikket på kartet og fant ut at det var veldig kort å kjøre. Vi leide bil og plutselig var vi på den smaleste, bratteste og mest svingete fjellveien jeg har vært borte i. Sjåførene kjørte som gale, og der vi i Norge er vant til å se en død katt i veikanten i ny og ne, så jeg døde hunder og katter i stabler i grøfta. I nesten hver sving var det blomster og bilder til minne om de som var omkommet der. Etter 13 timer på disse veiene, måtte kollegaen min og jeg debriefe. Vi gikk rett på bar og drakk øl. Mange øl. Aldri har jeg vært så glad for å være i live.
Favorittsted: Hjelp, det er umulig å velge ett sted! Jeg velger meg Ibiza for atmosfæren og utelivet, meksikanske Tulum for strendene og det krystallklare vannet, italienske Cinque Terra for den romantiske stemningen og maten, laotiske Luang Prabang for den fantastiske koloniarkitekturen og de gjestfrie menneskene og sist, men ikke minst København. Den danske hovedstaden er den raskeste veien til kontinentet, spør du meg!
