Guadeloupe, et lite stykke ekte Karibia
Her får du akkurat den laid-back feelingen du trenger mest, når den er minst hjemme
Her får du akkurat den laid-back feelingen du trenger mest, når den er minst hjemme
Jeg må innrømme at jeg hadde et ambivalent forhold til Karibien før jeg kom dit for første gang i vinter. I hodet hadde jeg den fordomsfulle klisjéen: Harrykultur made by brautende amerikanere, digre all-inclusive-hoteller, horder med cruiseturister bak en masete guide, og en usynlig lokalkultur.
Så sendte den Franske Stats Turistkontor meg til Guadeloupe, for at jeg skulle få førstehåndskunnskap til deres versjon av Karibia. De Franske Antillene består av Guadeloupe, Martinique, St. Martin og St. Barth. Her gjelder med andre ord fransk lov.
Turen var ulidelig lang, mest fordi jeg måtte tilbringe altfor mange timer på, og mellom, flyplassene Charles de Gaulle og Orly i Paris, men nå kan vi alle glede oss over at det går fly via New York med Norwegian!
Tett flybytte på Charles de Gaulle? Drit i det!
Da vi omsider landet samme kveld, ble vi møtt av et fargerikt kaos akkompagnert av steel drums. Det var rastafletter, blomstrete skjorter, glorete julepynt og vuggende gange i slitte flip-flops. Ute luktet det søtt av tropiske blomster. Det føltes autentisk, med en gang. Og enda bedre ble det da vi kjørte inn til utkanten av hovedstaden Pointe-à-Pitre. Med nesen klistret til bilvinduet så jeg ut mot en blanding av moderne fransk infrastruktur og bakerier, blandet med kreolsk livlighet. Sistnevnte mest synlig i form av pastellfargede villaer med verandahs. Jeg skrev ah med vilje. Men mest av alt følte jeg lokal kultur rett i fleisen da taxien passerte stranden med lyskastere, hvor nabolagets beboere nøt kvelden med trommer, dans, ballspill og flørting.
Gammel kolonistil på hotellet Auberge de la Vielle Tour (den gamle mølle)
Hotellet mitt var ett av de gamle i kolonistil. Jeg elsket det fra første stund! Jentene i resepsjonen så ut som om de var kusinene til Grace Jones. De rakte meg svale kluter og en av mange planteurs, Guadeloupes vidunderlige rum & juice-cocktail.
Jeg hadde ramlet inn i en gammel film fra kolonitiden. Iført rommets badekåpe, tuslet jeg ut i den fuktige tropemorgenen, mellom kaklende kyllinger til stranden under svaiende palmer. Der så jeg solen stige opp over en rykende vulkan i det fjerne. Noen lokale menn fisket fra moloen jeg langet ut mot, under svømmeturen i lunkent hav.
Hovedstaden er ikke mye å skrive hjem om. Den er delvis sliten, fattigslig og lite hyggelig.
Men, ved yachtklubben finner du en av Karibiens største og mest populære havner for seilere, ikke minst fordi Guadeloupe er vert for det berømte regattaen Route du Rhum. Strandpromenaden er stedet å møte seilere fra hele verden over en bedre lunch eller drink.
Strandlivet er sentralt, for der samles befolkningen til lek og picnic, spill og dans om ettermiddagen. Her får du akkurat den laid-back feelingen du trenger mest, når den er minst hjemme. Det er bare å hive seg ut i det lyseblå havet, fra den hvite puddersanden, til lyden av reggae og salsa.
Du slukker tørsten med smaken av ukjente frukter og metter deg på saftige skalldyr.
Og når du er lei stranden er det solnedgang på verandaen, eller sightseeing med sykkel eller bil, forbi pastellfargede trehus med blonder.
Og ikke glem å spise languster, karibisk havkreps. De er verdt turen alene.
Jeg kan si mye om Guadeloupe, men det får bli en annen post. Om vulkantrekking, dykking, regnskoghytter og superluksuriøse hoteller. De har en herlig golfbane, super surfing, knallbra sjømat og spennende landsbygd. Lokalbefolkningen nyter godt av fransk administrasjon som verdsetter alle som dyrker gastronomiens gleder i småbrukskala.
Du kan bo eksentrisk, for Guadeloupes hoteller representerer øyas ulike livsstiler. Vil du ha superluks?
Hotell Tendacayou består av trehytter i regnskogen! Der bor du som en jungelbohem.
Du får Karibia under huden uansett.
La pelikanene vise vei på Jamaica