Pensjonistene kikker misunnelig på meg i denne lekre golfbilen.
Høygravid reisejournalist på tur. Caroline dyttes inn i en golfbil på de idylliske Kosterøyene, og blir gjenstand for de kakespisende pensjonistenes misunnelse.
Klokka 12.00: – Nei, jeg setter meg ikke inn i den!
Det er i underkant av to timer siden vi passerte riksgränsen. Siden vi passerte Svinesund, skiltene med tilbud om kylling og antikviteter og parkerte bilen i et sommervarmt Strömstad. Nå står vi utenfor ærverdige Hotell Koster på Sydkoster og ser på den lille doningen som står parkert under et tre.
Det viser seg at klampen i bånn er ca 20 km/t, og vi finner raskt ut av det ikke nytter å stresse på Koster.
Vakre Hotell Koster er det første som møter oss på øya.
-Du skal i hvert fall ikke sykle i din tilstand, hadde legen sagt på telefonen litt tidligere på dagen. «Min tilstand» er at jeg 35 uker gravid og har bekkenløsning.
– Golfbilen er et perfekt fremkomstmiddel dersom dere skal oppleve hele øya på en dag, sa damen i resepsjonen. Greit. Vi vrir om nøkkelen og kjører avgårde mens pensjonistene titter misunnelig på oss.
– Hvis vi skal rekke innom alt vi har planlagt, må vi kjøre klampen i bånn, sier jeg til fotograf Kjersti. Det viser seg at klampen i bånn er ca 20 km/t, og vi finner raskt ut av det ikke nytter å stresse på Koster. Koster er stressfri sone.
På Koster Trädgårder kan du kjøpe med deg urter og grønnsaker fra hagen, og nydelig kortreist mat.
Kosters Trädgårder er et av øyas absolutte høydepunkter. Vi er invitert på lunsj av Helena og Stefan von Bothmer som driver denne hagen med både veksthus, galleri, gårdsbutikk og kafe.
Jeg anbefaler den varme salaten med aubergine, fåreost, ruccolapesto og bulgur. Og litt ugress, sier Helena og smiler.
– Vi lager all mat fra bunnen. Jeg tror gjestene setter stor pris på at maten de får servert, er dyrket her på gården. Tanken vår er at maten skal være enkel og velsmakende.
Varm salat med fåreost, aubergine, ruccolapesto, bulgur og litt ugress. 155 svenske kroner, og du er glad og mett i timevis.Fisk med kokos, ingefær og risnudler kan anbefales!Etter en nydelig lunsj, er det tid for kaffe!
Helena og Stefan hadde travle liv og jobbet begge ved universitetet i Uppsala. En kveld begynte de å diskutere hvordan de egentlig ville leve. De var leie av å pendle, men drømte om å dyrke jorda og kanskje drive en kafe. – Vi reiste rundt i verden som woofers, altså som frivillige arbeidere på økologiske gårder. Visjonen var å finne et sted der vi kunne drive økologisk og bærekraftig, et sted både for dyrking av mat og for kulturopplevelser. Så dukket plutselig dette opp, her på Koster, og vi slo til.
Kafeen serverer mat, kaker og kaffe og er et absolutt høydepunkt på Sydkoster.
Bakgrunn: Har jobbet som feature, -kultur og reisejournalist i Dagbladet Magasinet, VG og Aftenposten og som frilanser for en rekke aviser og magasiner. De siste åtte årene har jeg vært fast journalist og reiseansvarlig i Kamille.
Beste reiseminne: De beste reiseminnene mine knytter seg like mye til reisefølge som til land og destinasjoner. Min første backpackertur var en stor opplevelse, og den vekket lidenskapen min for å reise og oppleve verden. En venninne og jeg reiste den klassiske ruta: Thailand – Malaysia – Singapore – Bali – Australia, og aldri har jeg opplevd så mye gøy, skummelt og fantastisk. Noen år senere reiste jeg på reportasjetur til Brasil, Argentina, Paraguay og Uruguay med en kjekk fotograf som senere ble mannen min. Da vi giftet oss noen år senere, ønsket oss selvfølgelig penger til å reise, og hadde en fantastisk reise til Mexico og Miami. Jeg tror det å reise gir næring til alle relasjoner.
Verste reiseminne: Jeg var på reportasjetur i Serbia og skulle videre for å gjøre en jobb i Montenegro. Fotografen og jeg kikket på kartet og fant ut at det var veldig kort å kjøre. Vi leide bil og plutselig var vi på den smaleste, bratteste og mest svingete fjellveien jeg har vært borte i. Sjåførene kjørte som gale, og der vi i Norge er vant til å se en død katt i veikanten i ny og ne, så jeg døde hunder og katter i stabler i grøfta. I nesten hver sving var det blomster og bilder til minne om de som var omkommet der. Etter 13 timer på disse veiene, måtte kollegaen min og jeg debriefe. Vi gikk rett på bar og drakk øl. Mange øl. Aldri har jeg vært så glad for å være i live.
Favorittsted: Hjelp, det er umulig å velge ett sted! Jeg velger meg Ibiza for atmosfæren og utelivet, meksikanske Tulum for strendene og det krystallklare vannet, italienske Cinque Terra for den romantiske stemningen og maten, laotiske Luang Prabang for den fantastiske koloniarkitekturen og de gjestfrie menneskene og sist, men ikke minst København. Den danske hovedstaden er den raskeste veien til kontinentet, spør du meg!
