2017 – året da jeg nesten ikke reiste
Jeg kan ikke skryte av et pass fullt av stempel i 2017. Men hva gjør vel det, når jeg får oppleve å bli kjeftet på av tenåringen før frokost?
Jeg kan ikke skryte av et pass fullt av stempel i 2017. Men hva gjør vel det, når jeg får oppleve å bli kjeftet på av tenåringen før frokost?
Det er rart med det. Noen år er fulle av reisevirksomhet, mens andre er roligere. 2017 var et rolig år. Jeg takket nei til mange reiser, og nå som desember er her, er det tid for ettertanke.
En viktig grunn til at jeg har valgt et rolig år på reisefronten er at barna begynner å bli så store at jeg ikke vil gå glipp av hverdagsøyeblikkene med dem. Ingenting slår å få kjeft før frokost av en tenåring som lider av kronisk dårlig humør, og som finner ut at akkurat den buksa han hadde tenkt å ha på seg fortsatt ligger i skittentøyskurven. Det grenser noen ganger til selvpining å bo med tenåringer, mens andre ganger slippes man tett innpå og får ta del i verdenen deres. Det er de stundene jeg lever for.
En annen grunn er at det rett og slett er dårlig business å være frilansjournalist for tiden. Honorarene har faktisk gått ned i alle redaksjoner jeg leverer til, noen steder opp til 40%. Det sier seg selv at man ikke kan leve av å reise verden rundt hvis man ikke får ordentlig betalt for de reportasjene man leverer. Men nok om det. Jeg er heldig som har nok oppdrag til å holde det gående, og må bare håpe at forholdene blir bedre i året som kommer.
Jeg bor – som noen av dere vet i Spania – og på min bodega er de så generøse at de arrangerer gratis boblefest for stamkundene sine på nyttårsaften. Festen begynner klokken 13.00, og er en perfekt måte å komme i sprudlende humør på til kvelden. Ved siden av ubegrensede mengder bobler, serveres det hvite reker fra Huelva nær grensen med Portugal, og hjelpes meg, for noen reker! De kalles gambas blancas (hvite reker), og smaker som hvitt krabbekjøtt! Dette er ikke egentlig en reise, men allikevel føles det sånn:)
Jeg er opptatt av at man skal oppføre seg bra når man er ute og reiser. Ikke la sine egne ferieopplevelser gå ut over andres lidelse, hverken når det gjelder miljøet, mennesker eller dyr. I februar var jeg på TV 2 for å snakke om dyrevelferd på reise, for nå er det på tide at vi slutter med alt som fører til at dyr må lide for vår underholdnings skyld. Ingen flere elefantrideturer, delfinsvømming eller selfies med dyr på meg.
Jeg skal avsløre først som sist at vinneren av årets reisekavalkade er Japan. Vidunderlige, rare, morsomme Japan!
Jeg aner ikke hva jeg spiste mens jeg var der, og jeg har ikke blitt et fnugg klokere på japansk etikette (bortsett fra at jeg raskt lærte å ta av meg skoene med en gang jeg kom inn et sted), men landet tok meg med storm. Så spennende at jeg MÅ tilbake, gjerne med barna, som sikkert kommer til å elske alt det rare og eksotiske.
Alltid stas å ta med barna på reisejobb. I april dro Siena og jeg til Dubai for å teste alle de nye underholdningsparkene som har blitt bygget de siste årene. Vi kan begge skrive under på at Dubai har blitt en veldig barnevennlig destinasjon.
Her er konklusjonen vår: 5 tips til barnevennlige Dubai
Jeg dro til Stockholm for å teste Petter Stordalens nye hotell «At Six» og «Hobo«, som ligger side om side på nytrendy Brunkebergstorg. En time etter at jeg sjekket inn på hotellet smalt det i Drottninggatan som ligger like ved, og dermed ble det innført portforbud. Reisen ble ikke helt som jeg hadde trodd, men sånn har dessverre verden blitt.
Les hotellanmeldelsen av AT SIX
Det er noe sakralt og inderlig melankolsk over spansk påske. Det appellerer til meg, og jeg foretrekker å se de sørgmodige prosesjonene i små landsbyer fremfor i de store byene.
I flere år på rad har vi dratt til den andalusiske fjellandsbyen Arcos de la Frontera, og i år var inget unntak. Er dette noe du synes høres spennende ut, så kan du lese mine beste tips her.
Alle nordmenn liker Danmark, men det er kanskje ikke alle som har vært på øya Fyn? Det hadde ikke jeg heller, og jeg må innrømme at jeg falt pladask. For en sjarmerende øy!
Jeg fant fort ut at å overnatte på dansk kro er terapi for ethvert forhold, så neste gang må jeg legge notatblokk og kamera hjemme, og heller ta med meg mannen min.
Landkrabber som meg burde sikkert takke nei til et seilas i den kroatiske skjærgården. Det er jeg glad jeg ikke gjorde, for dette var den ultimate sommeropplevelsen!
Fyyyy søren, så deilig det var å seile (bli seilt) fra havn til havn, hoppe i havet når vi følte for det og å hylle hver solnedgang med en sundowner på dekk.
Sånn blir du en luksusseiler – det er billigere enn du tror
Cabo de Gata, Tarifa og Costa de la Luz er alle spanske sommerfavoritter som ligger i kjøreradius fra her jeg bor. Vi reiser tilbake til hvert sted hver eneste sommer, og jeg blir like glad hver gang jeg ser at det fortsatt er like vakkert her.
Men alt var slett ikke bare fryd og gammen – jeg ble lokket med på campingferie av familien, og det kan jeg love at ikke kommer til å skje igjen på noen år.
Det aller beste med norsk sommer er at den ikke er like varm som spansk sommer. Heten i Andalucia tar innersvingen på meg hvert år, og i august er det bare én ting å gjøre: Bli klimaflyktning i motsatt retning. Også er det jo sånn at du kan ta jenta ut av Oslo, men aldri Oslo ut av jenta.
Jeg elsker å rusle i Oslos gater på sommerstid. De grønne parkene, de fulle uteserveringene, det plutselige sommerregnet – og turer i skogen. Blåbærtur, joggetur, korte turer, lange turer, jeg elsker alle varianter, og nyter å hvile blikket på alle de umulige sjatteringene av grønt.
Jeg elsker England, så da det dukket opp en pressereise til Lake District, var jeg ikke sen om å melde meg på. Jeg kjenner sør-England godt fra før, men Lake District var ukjent terreng for meg.
Det tok ikke lang tid før jeg skjønte at hit burde alle reise en eller annen gang i livet. Jeg bodde i landsbyen der Postman Pat ble skapt, og reiste rundt på offentlig buss fra landsby til landsby. Naturen krevde hele tiden å være i hovedfokus, med høye fjell, dype daler, trange veier og svimlende fjellpass, men det var vel så koselig å stikke innom de lokale pubene og rusle gjennom gamle brostensgater.
Neste sommer introduserer Ving Nerja på sin Spania-meny, og i den forbindelse dro jeg for å teste et av hotellene deres. Det år og dag siden jeg var i Nerja sist, og byen var akkurat like koselig som jeg husket den. Perfekt for en herlig strandferie!
Spansk øyliv har en egen plass i mitt hjerte, og Formentera er uten tvil den aller vakreste av alle de spanske øyene jeg har sett. Bohemsk og barføtt, smakfull og delikat. Ses Illetes-stranden er i verdensklasse, og jeg kan trygt anbefale den rett etter høysesong, når det er raust med armslag og du slipper kø på restaurantene.
I november satt jeg limt til skrivebordet, og desember kom uten at jeg egentlig la merke til det. Men nå er juletreet oppe, og jeg har rukket nok et tur på God Morgen Norge. Denne gangen for å snakke om Kanariøyene, som jeg synes er en skikkelig undervurdert destinasjon. Mange har en tendens til å glemme at de består av sju ulike øyer, og ikke bare av lysløypa lengst sør på Gran Canaria.
Om litt under en uke pakker jeg kofferten og legger ut på kjøretur til et annet kontinent! Marokko venter, og jeg er sikker på at det blir eventyr og magi, dadler og myntete, stjernehimmel og kameler. Jeg har ikke gledet meg sånn til en reise på lenge! Hvorfor? Fordi denne gangen reiser jeg ikke fra barna. De skal være med i baksetet og spre hormonell glans over reisen:) Oppdateringer følger underveis…
God jul og et riktig godt nytt reiseår til dere alle!