Japan – kjærlighet ved første blikk

Japan_Vibeke_01
Japan har vakker natur, som her i Kyotos bambusskog.
Pressereise i regi av Finnair

For en uke! For en reise! For et land!

I dag våknet jeg i egen seng etter å ha landet i Malaga klokken 01.00 i natt. Det er i slike stunder jeg må klype meg i armen for å forsøke å forstå at jeg faktisk var i Japan i går. I går! Hvordan går det an at det var i går jeg spiste tang til frokost, og så hvordan kirsebærknoppene struttet langs Kyotos gater?

Inntrykkene suser fortsatt rundt i hodet mitt, og jeg burde kanskje bruke litt tid på å sortere dem før jeg skriver, men dere får ha meg unnskyldt dersom det blir litt hulter-i-bulter. Jeg bobler over av japansk energi!

Japan var alt på en gang. Det ene øyeblikket sto jeg på toppen av ruinene av samuraienes gamle slott i Taketa, og det neste satt jeg på et oppvarmet toalettsete i urbane Fukuoka. Å si at øst møter vest er en klisjé, så for å male et bedre bilde, kan jeg heller si at Japan har ett ben i fremtiden, og det andre solid plantet i fortiden. Hvordan landet holder balansen er fascinerende. Og forførende. Jeg skal komme tilbake til alt. Jeg lover. Men nå mens døgnrytmen fortsatt er på japansk tid, så vil jeg dele fire høydepunkt med dere.

Onsen – spa på japansk

Onsen er japansk velvære på sitt mest tradisjonelle. Onsen er for japanerne det sauna er for finnene, og hammam er for araberne. Et sted der skuldrene senkes. Her vender man blikket innover, og gir seg selv en pause fra alle impulser utenfra. Kroppen smelter i møte med de naturlig varme kildene, og vannet er deilig og varmt. Min reise til Japan gikk hovedsaklig til den sørligste og tredje største øya i landet. Den heter Kyushu, og er full av slike varme kilder, ettersom den vulkanske aktiviteten er høy her.

Japan_Vibeke_02

Deilig, deilig, deilig!

På forhånd var jeg en smule skeptisk. Jeg hadde nemlig lest at onsenbading foregår naken, og det kan plutselig bli veldig kleint når man ikke skjønner et ord av hvordan ting skal gjøres. Men jeg ble betatt! Jeg rakk tre runder i tre ulike kilder, og nå vet jeg nesten ikke hva jeg skal gjøre uten!

Maten – glem sushi!

Japan_mat_01

På forhånd hadde jeg gledet meg til å boltre meg i sushi, både til lunsj og middag, men den gang ei. Sushi er slett ikke så utbredt i Japan som vi tror her i vesten, i hvertfall ikke utenfor Tokyo. Til gjengjeld fikk jeg spise tradisjonell mat som ramen, miso, dashi og mochi. Mer om dette i en egen matpost!

Sandbading i Beppu

Beppu er et sted jeg aldri kommer til å glemme! Her opplevde jeg mitt aller første sandbad, et rituale som skal ha positiv effekt på blodsirkulasjonen. Skeptikeren i meg tenkte at det bare var vås, helt til jeg lå der – begravet i sand – og kjente blodet pumpe. Wow!

Etter sandbadingen tar man en dusj, før man senker seg ned i mineralholdig vann, varmet opp av Beppus geotermiske kilder. Geotermisk er et fancy ord på varmeenergi som kommer fra jordens indre. Akkurat som på Island. Jeg kan skrive under på at denne opplevelsen er mye mer fantastisk enn den høres ut. Effekten er umiddelbar, og kroppen føles skikkelig mør og avslappet etterpå.

Japan_Vibeke_04

15 minutters sandbad er en opplevelse jeg aldri glemmer!

Beppu er en by som er bygd rundt åtte slike kilder, og mange av beboerne har egne onsens hjemme. Heldiggriser!

Menneskene – bare smil

Japan_Vibeke_03

I Japan er det lett å få nye venner.

Det er alltid ekstra hyggelig å reise i land hvor lokalbefolkningen er vennlig. I Japan opplevde jeg ikke en sur mine. Det var store smil overalt, og det er tydelig at gjestfrihet er et viktig begrep for dem. Etter onsenbading, stilte de ansatte seg opp på rekke og rad for å vinke oss farvel. Det var også et enkelt land å være fotograf i. Ingen har noe imot at du ber om et bilde. Tvert imot!

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Stikkord

2 kommentarer

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *