Napa Valley, min nye lekeplass
Napa Valley i California har alt det vi voksne liker. Åpne vingårder, eventyrlig mat og fint vær. Dalens eget togselskap, Wine Train, tok meg mellom gårder og småbyer. Hit vil jeg flytte.
Napa Valley i California har alt det vi voksne liker. Åpne vingårder, eventyrlig mat og fint vær. Dalens eget togselskap, Wine Train, tok meg mellom gårder og småbyer. Hit vil jeg flytte.
FOTO: KIM POWERS/NVWT , BOB McCLENAHAN
Mer vin? Ja, takk! En runde til med østers? Så klart! Hvis jeg skulle måle kosefaktoren på en skala fra én til ti, ville Napa Valley sprengt skalaen. Det er ikke mange meterne mellom restaurant og vingård i denne solfylte dalen cirka ti mil nord for San Francisco i California. Apropos sol. Kelneren på restauranten serverer følgende værmelding med et fat gratinerte østers.
– Det er alltid fint vær her! Seriously, it is!
Han lyver ikke. Ifølge værmeldingstjenesten Weather.com er januar kaldeste måned med temperaturer mellom 4 til 14 grader. Og sol. I juli kan du regne med shortstemperatur. Og like mange soltimer som det er vinranker i dalen.
Lytt til Eriks spilleliste fra California »»
I denne dalen handler livet om vin. De første vindruene ble plantet i dalen så sent som i 1838 av George Yount, som byen Yountville med 3 000 innbyggere, er oppkalt etter. I dag er det cirka 475 vingårder fordelt på det 2 000 kvadratmeterkilometer store fylket. De fleste av dem er familieeide, som tar i mot besøkende. Jeg tok toget Napa Valley Wine Train for å se dalen. Bare navnet fikk meg til å fnise. Er det noen andre mennesker på planeten enn amerikanere som kan finne på å lage et vintog?
Toglinjen går fra Napa City til byen St. Helena. Linjen ble grunnlagt i 1864 da pioneren Samuel Brannan ville transportere gjester til byen han hadde grunnlagt, Calistoga. Så da la han skinner og satte tog på dem. I 1987 tok en like eksentrisk entreprenør over, Vincent DeDomenico, som eide et par matfabrikker. Han satte i stand gamle tog produsert av Pullman Company i 1915 og grunnla Wine Train. Og der er det ingenting som minner om NSB. Toget har tre kjøkkener og kun restaurantvogner. Og stasjonene? Det er vingårder der du både kan spise og teste vin. Men vinsmaking er det allerede fra du ankommer avgangshallen i Napa City og fortsetter på hele reisen. Det er rett og slett en latterlig, herlig og tåpelig opplevelse. Som å være på tivoli i København, bare at her er det ikke kiling i magen, men i ganen.
En spennende gård langs togskinnene er Grigich Hills. Det var denne gården som laget vinen som slo de klassiske franske i den berømte vintesten i 1976. Historien er like storslått som er Amerika selv. Britiske Steven Spurrier ville lage blest om sin lille vinbutikk på Place Madeleine i Paris. Han arrangerte en blindsmaking der de beste sommelierer, vinskribenter og produsenter deltok. Han trodde de franske skulle vinne over «skvipet» fra den nye verden. Og så skulle verden stille seg i kø foran hans butikk. Slik gikk det ikke. Kroatiskfødte Mike Grgich knuste de franske burgunderne med sin 1973 Chateau Montelena Chardonnay fra Napa Valley.
Men jeg kan ikke bare drikke vin. Jeg må spise også. Napa Valley, som er på størrelse med Skjåk kommune, har tre restauranter med Michelin-stjerner og fire med såkalte Bib Gourmands, som betyr at du får mye kvalitet for pengene. Apropos penger, Napa Valley er ikke et sted for deg som snur på krona.
– Kvaliteten her er så høy, det koster, forteller Jonathan som er født og oppvokst i Napa Valley og legger til at han aldri flytter herfra.
Sjekk ut French Laundry i Yountville med tre stjerner – som jeg altså ikke hadde råd til å spise på – eller den frekkere Cindy’s Backstreet Kitchen i St. Helena som serverer tacos og andeburgere ikke verre priset enn at det er penger igjen til vin. Mmm …
Slik er det å spise på Michelinstjerne-restaurant i San Sebastian»»
Jeg forsøker selvsagt å bevege meg litt etter maten og hva er vel bedre enn retail therapy? Dalen er beryktet for sine småsnobbete butikker hvor du kan svi av dollarene på alt fra antikviteter til dyre sko, ja, og så vin så klart. Jeg kan fortelle deg at etter å ha slått deg løs her, er du garantert sulten igjen. Og da er det jo greit at du ikke behøver å gå langt for å få noe fabelaktig å spise.
Fly til San Francisco. En rekke flyselskaper flyr dit, blant annet United Airlines og KLM, men regn med mellomlandinger. Prisen på tur-retur-billett starter på cirka 4 200 kroner. Det er fire mil fra den sørligste byen i Napa Valley, American Canyon til Calistoga lengst nord i dalen. Det tar cirka tre kvarter å kjøre strekningen.
Du kan leie bil og kjøre fra San Francisco, det tar cirka halvannen time. Om du ikke vil kjøre bil, kan du ta ferge fra San Francisco Ferry Building til Vallejo. Fra Vallejo går det busser til de ulike byene. Men du kan også bestille limousin eller ganske enkelt Über. Når du er i dalen, er Wine Train en fin måte å se dalen på. Men det er også flott å sykle her. I byene i Napa Valley, kan du spasere.
Gå IKKE glipp av det utrolige matmarkedet på San Francisco Ferry Building »»
Det er cirka 170 overnattingssteder fordelt på både hytter og hotell i Napa Valley.
Napa River Inn: Boutiquehotell med store velutstyrte rom. Frokost etter ditt ønske serveres på sengen. Priser fra 379 dollar per natt. www.napariverinn.com
Silverado Resort and Spa: Dette golf- og spahotellet nordøst for Napa City har suiter og luksuriøse hytter fra 278 dollar per natt. Det er restauranter og bakeri på stedet. www.silveradoresort.com
Cottage Grove Inn: Søte hytter i en herlig hage i byen Calistoga. Priser fra cirka 300 dollar. www.cottagegrove.com
Har du noen ekstra dager, bør du definitivt få med deg San Francisco, en av USAs vakreste byer. Her finner du spektakulært godt mat og du kan kjøre trikk fra sted til sted. Det er selvsagt morsomt å se China Town, men få også med deg bydeler som Mission District og Castro.
www.sanfrancisco.travel.com