Ikaria – for de seriøst grekofile

2016-07-02 at 13-47-35
Ikaria gir deg mye motstand, med høy belønning.

2016-07-02 at 08-42-43

Det gode liv – for viderekomne

Etter å ha bodd mange år i Hellas, og reist dit i enda flere, spør mange meg om hva min favorittøy er. Det er umulig å svare på, for hver øy har sin sjarm.

Skal jeg derimot peke ut en som skiller seg ut fra alle andre øyer, må det bli Ikaria.

Men, først en advarsel, eller hvordan du nå vil tolke det. Øya er helgresk, og alle skilt og menyer er derfor på gresk. Befolkningen har et anti-stressforhold til tid. Mange av dem bruker ikke klokke i det hele tatt. Butikker åpner og stenger når de finner det for godt, liksom. Ting tar tid. Veiene er smale, kronglete og enkelte steder svært bratte med hårnålsvinger. Det blåser. Mye. Kystlinjen er ugjestmild. Strendene er fulle av stein og med store brenninger. Du bør like å surfe, sånn ordentlig.

The view from our breakfast terrace, which I called «Eagles nest»

Utsikt fra Utopia Cusco hotel på nordsiden. Morgenbad i brenninger hører med, og Grieg fra en LP-spiller til frokost.

Øya ligger avsides og isolert, hvilket betyr at innbyggerne ikke henger med på alt det vi andre i verden styrer med. Du finner ingenting her som likner naboøya Mykonos, Samos eller Naxos. Bare en slags 70-tallssjarme.

LITT HISTORIKK:

Det var betydelig misnøye med den greske regjeringen som investerte lite i utviklingen av Ikaria i mellomkrigstiden. Den forble en av de mest tilbakestående områder i Hellas. Fram til 1960-tallet henvendte øyboerne seg heller til USA enn til Athen for hjelp til å bygge veier, skoler og sykehus. Fortsatt bor en rekke ikarere i New York. Øya hadde store lidelser grunnet sult og fattigdom under aksemaktenes okkupasjon av øya under den andre verdenskrig. Det er ingen tall på hvor mange som faktisk døde i elendighet, men det er kjent at bare i landsbyen Karavostamo omkom over 100 mennesker av sult.

Etter krigen var et flertall av øyboerne sympatisk innstilt til kommunismen, et fenomen som oppsto flere steder i Hellas og i Europa. Den greske regjering benyttet seg av øya for å forvise i alt 13 000 kommunister fra 1945 til 1949. En av de som ble forvist hit, var den berømte komponisten Mikis Theodorakis.

Det meste av øya er dekket av store skoger med pinjer og korkeik, eller stein. Du kjører deg lett bort. Garantert. Det er vanskelig å finne frem, med mindre du klarer å tolke kroppsspråk og gresk, om du finner folk når du står hjelpeløs med brekket på i en bratt bakke midt på øya.

Så hvorfor i all verden skal du dra til Ikaria?

 

2016-07-01 at 21-57-40

På landsbyfest i Karavostamo. Anbefales!

Fordi de har legendariske landsbyfester, kalt panagyri, der du er blant de svært få turistene som får høre fantastisk musikk, og se imponerende kondis fra de yngste til de eldste. De holder på i timevis! Alle benker seg rundt langbord, der du kan innta billig, knallgod mat, og bli kjent med alle.

 

De har en sjelden fin vin basert på druesorter som stammer fra antikken. Ikaria er vinguden Dionysos’ fødested. Pramnisk vin er legendarisk, og nevnt i Odysseen.

Fava (bean purèe), beetroot salad and barbouni (red mullet)

Fava (kikertpuré), rødbetsalat og fisken barbouni (red mullet)

De har verdens sunneste kosthold, som smaker fantastisk.

REIS TIL UNGDOMSKILDEN

 

Bo gjerne på agroturismo hos Eleni og George Karimalis for å få ekte vare. Eleni holder også matkurs. Eller meld deg på et matkurs med Diane Kochilas, som har skrevet 18 kokebøker.

2016-07-02 at 13-47-35

Seychellene – oppkalt etter et sted som ligner 🙂

For den som leter finnes det avsidesliggende strender du kan ha nesten helt for deg selv, med et glassklart, turkist hav du aldri har sett maken til.

Vasilis, the surfing champion

Vasilis, gresk surfe-champion

Fordi du kan leke i fantastiske dønninger og brenninger, for eksempel på Mesakhtistranden, som er nesten helt hippie. For deg som elsker 70-tallet. Lær deg å surfe på Ikaria Surf School.

Evdilos, the second main port with neo-classical buildings

Evdilos, øyas nest største havn

Evdilos er havnebyen der både gamle, små barn og familier kan kose seg sammen en lørdagskveld, uten listepop fra en eller annen høyttaler.

2016-07-01 at 18-47-55

Sareptas krukke? Fra Agroturismo hos Karimalis, der du kan bo i 500 år gamle lekre steinhus.

Ikarere er blant verdens lykkeligste og lengstlevende mennesker. Luksus betyr noe helt annet for dem, enn for oss hjemme.

Vel, får du lyst til å dra dit, eller ikke? 😉

FAKTA OM IKARIA

 

  • Det meste av turismen finner du i badebyen Armenistis, som minner om Kykladene, med søte, hvite hus og et par fine strender. Gialiskari seiler opp som et nytt fint turiststed.
  • Du kommer dit med ferge fra naboøyene, som Mykonos eller Samos, eller med fly direkte fra Athen. Øya har to havner. Agios Kyrikos og Evdilos. Sistnevnte ligger på nordsiden, og er mest sjarmerende. Dessuten nærmest mine egne favorittsteder.
  • Landsbyer du bør besøke: Evdilos, Karavostamo, Maganitis og Christos Raches.
  • Her har jeg bodd, og kan anbefale det på det varmeste! Agroturismo i landsbyen Pigi, hos Eleni og George Karimalis. 20 min fra Evdilos eller Utopia Cusco Studios, ved stranden 10 min fra Evdilos
  • Ikaria er oppkalt etter Ikaros, som fløy for nær solen med vinger av voks. De smeltet, og han falt i havet. Øya er vingeformet.
  • Ikaria ligger syd for Mykonos, vest for Samos og øst for Naxos. Ca 255 km2 stor, 160 km kystlinje og en befolkning på 8 300.
  • Øya er med i Blue Zone, som betyr at de har klodens lengstlevende og sunneste befolkning.
Oppdragsgivere:  Allergruppen (Allers, KK), DN Aktiv med flere.
Favorittsted: De greske øyer og alpene. Jeg føler meg halvt gresk etter mange år i landet, og har et dypt kjærlighetsforhold til den greske kulturen. Som aktiv skientusiast og friluftsmenneske elsker jeg aktive ferier, og jo høyere opp, jo bedre!
Beste reiseminne: Nesten umulig å velge, så mange flotte steder jeg har vært. Yemen, med gamlebyen Sana’a og landsbyer på over 3 000 meters høyde, var skikkelig Langtvekkistan. Men, de to beste reisedagene i mitt liv var nok da jeg fløy småfly mellom alpetoppene, kastet meg utfor et stup med paraglider, stod hele dagen på ski i de råeste bakkene, og avsluttet med champagne av beste sort med ski-clubbing på Folie Douce i de franske alper.
[email protected]
Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *