Grrrresk vin

gresk_vin_01
Det gjør noe med smaksopplevelsen når man får tappe sitt eget vinglass.

Gresk vin har lenge vært mer grrrr enn mmmh

Rekk opp hånda den som har drukket sur vin fra terrakottamugge under tilnavnet ‘husets’ på greske restauranter. Det var det jeg tenkte; alle har gjort det. Men nå er dette gudskjelov i endring. Faktisk har det skjedd en aldri så liten revolusjon de siste ti årene, i takt med at de pensjonerte bøndenes barn har reist ut i verden og utdannet seg. Kunnskapen har de tatt med seg tilbake til Hellas, og resultatet er fantastiske, økologiske viner med stil.

Å sitte her og smake på deilige viner er absolutt en ferieopplevelse å ta med seg hjem.

Å sitte her og smake på deilige viner er absolutt en ferieopplevelse å ta med seg hjem.

Hørt om kotsifali- , vilana- og litatikodruer?

-Velkommen til Manousakis vingård! smiler amerikanske Lauren, før hun viser oss rundt på vingården som er en av Kretas seks mest anerkjente. De hadde sin aller første avling så sent som i 1997, og er representative for de moderne vinprodusentene som bruker velkjente druer som Chardonnay, Syrah og Sauvignon blanc, gjerne i kombinasjon med mer tradisjonelle, kretiske sorter som Kotsifali, Vilana, Liatiko, m.fl. Lauren er klar over de greske vinenes elendige rykte, men sier at den tiden nå (gudskjelov) er forbi. Ny kunnskap og nye druesorter har blitt bragt inn av den yngre generasjonen som har studert i utlandet, og resultatene belønnes på internasjonale vinkonkurranser.

Lauren står for omvisningen, og her holder hun frem en av Manousakis' hvitviner.

Lauren står for omvisningen, og her holder hun frem en av Manousakis’ hvitviner.

Jeg er ingen vinskribent, langt derifra, men det er Geir Salvesen, og han skriver varmt i Aftenposten om vinproduksjonen på Santorini.

I dag finner du lokal vin på Kreta som koster under hundrelappen, og som smaker akkurat så bra som god vin skal smake. Vi får smake på Manousakis’ hvitvin (Nostos Roussanne), rosévin (Nostos Pink) og hele fire røde (Grenache, Alexandra’s, Manousakis og Syrah). Andre kjente vingårder på øya er Lyrarakis og Karavitakis (prøv å si det etter et glass for mye!).

En deilig hjemmelaget lunsj følger med i vinsmakingen, og to valgfrie glass av en av vinene man allerede har smakt.

En deilig hjemmelaget lunsj følger med i vinsmakingen, og to valgfrie glass av en av vinene man allerede har smakt.

Fotoskolen: Ta bedre matbilder

En hund etter vin

-Men er det meningen at vi skal spytte ut? fniser reisefølget. Det er ikke hver dag vi står på en blomsteroverstrødd gårdsplass med druer hengene ned fra taket over oss, og med en trivelig vingårdsbikkje som ruller seg mellom bena våre. Nei, spytting er for pretensiøst i en setting som denne. Det er forresten ikke en hvilken som helst hund som trygler om kos så fort vi kikker på den. Det er bikkja til datteren i huset, Alexandra Manousakis, som driver vingården i dag. Hun ville ha bilde av hunden sin på etiketten som pryder vinen som er oppkalt etter henne. Ganske innviklet. Men det er også vingårdens historie.

Alexandra Manousakis driver en av Kretas beste vingårder, og hunden hennes er avbildet nederst i høyre hjørne på en av etikettene.

Alexandra Manousakis driver en av Kretas beste vingårder, og hunden hennes er avbildet nederst i venstre hjørne på etiketten.

Den handler om Theodore Manousakis som emigrerte til Statene i 1954 da han var elleve år gammel. Den amerikanske drømmen lokket, og etter studiene startet han vaktselskapet som bidro til å avsløre Watergate-skandalen. Dette ble hans gjennombrudd, og noen av pengene han tjente, ble investert i hans elskede Kreta. Vingården har vært hans hjem, og stedet har sjel.

Dette nydelige tysk/sør-afrikanske paret, Sabina og Gary, elsker og kan vin. Nå har de fått øynene opp for kretiske rødviner.

Dette nydelige tysk/sør-afrikanske paret, Sabina og Gary, elsker og kan vin. Nå har de fått øynene opp for kretiske rødviner.

Vi som er på utflukt fra strand og kyst merker den bedøvende effekten av vinsmaking i solveggen,  men uansett hvor mye vi ønsker å bli sittende og lære mer om Manousakis historie og gode, greske viner, så venter neste post på programmet: En ‘Fast, Fit and Fabulous-time’ der jeg skal svette ut hver minste dråpe av alkohol.

Det går nemlig slag i slag på pressereise!

Turen til Manousakis Vingård var en del av en pressereise i regi av Ving

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *