10 spanske matretter du må prøve
Spansk mat er godt, ingen tvil om det. Men har du smakt disse rettene?

Spansk mat er godt, ingen tvil om det. Men har du smakt disse rettene?
Tapas har blitt norsk allemannseie, og etterhvert har vi også fått smaken på nord-spanske pintxos. Men har du smakt disse erkespanske rettene?
Det blir ikke sør-spansk sommer uten salmorejo! Denne kremete, kalde suppen som opprinnelig er fra Cordoba, men som du nå finner over hele Spania. Salmorejo består av tomat, landbrød, hvitløk, olivenolje og en liten skvett eddik, og at noe så enkelt kan smake så mye, er noe av sjarmen med denne suppen. Den er tykk som fløyelsgrøt, og serveres med serranoskinke og kokt egg. Fattigmannskost, javisst. Men du verden så innmari godt og riktig i sommervarmen!
Vi kaller det gjerne paella, men i Spania sier de ofte gjerne bare «arroz», eller ris. Det innebefatter ulike varianter av paella, og kan inneholde alt fra kaninkjøtt til kråkeboller. Du finner ofte disse paellarettene på menyen under samlebetegnelsen «arroz», og når spanjolene feirer sine romerías sier de gjerne at de skal spise arroz. I begynnelsen av mitt opphold i Spania så jeg for meg at de satt og spiste tørr, hvit ris, men så feil kan man altså ta! Hemmeligheten bak en god paella, er en potent sofrito. Det vil si en blanding av hakket løk, hvitløk, tomat og paprika (noen sverger til ñoras, som er soltørket paprika) som stekes i god olivenolje over lav varme. Til slutt brukes en stavmikser til sofritoen er fløyelsmyk. Sofritoen tilsettes paellaen helt i begynnelsen av tilberedelsen slik at risen absorberer godsakene, og bli saftig og full av smak.
Oversatt betyr det «blekksprut på den galiciske måten», og det er fordi det er en lett tilgjengelig råvare utenfor det nordlige fylket Galicia. Her har man spist blekksprut så lenge noen kan huske, men det morsomme er at i Galicia kaller de retten «Pulpo a feira». Løst oversatt betyr det «tivoliblekksprut», og nå begynner det å bli innviklet. Fra gammelt av var det vanlig å ha årlige «feiras», der hovedfokuset var å selge kveg. Men fordi spanjolene har en egen evne til å nyte livet, så utvidet de kvegmarkedene til byfester der både små og store hadde det gøy med blant annet karuseller – og blekksprut! Nå vet du historien, men har du smakt denne klassikeren? Den består av kokt og oppskåret blekksprut servert på en seng av kokte poteter, overstrødd med paprika, havsalt og olivenolje. Dette er min absolutte blekksprutfavoritt!
Dette er skikkelig varmende og mettende vintermat, og med få og billige ingredienser lager du mat til mange. Lentejas serveres ofte som en del av de populære «Menu del dia» eller dagens meny på upretensiøse restauranter som har som mål å servere lunsj til sultne arbeidere. Det er en linsegryte, der små pardinalinser kokes møre med chorizo, laubærblad, litt potet, hvitløk, salt og paprikakrydder. Mange tilsetter også ofte et stykke morcilla (blodpølse) i retten under koking.
Har du hørt om «cocido madrileño»? Det er en vinterrett som passer perfekt når kulda biter på den spanske høysletta, så er du i den spanske hovedstaden i vinterhalvåret, vet du hva du skal spise! Hovedingrediensen er kikerter, som kokes sammen med svinekjøtt, ulike typer pølse og grønnsaker. Dette er en forestilling i tre akter. Først serveres kraften som en suppe, deretter serveres kikerter og grønnsaker, og til slutt kommer kjøttstykkene (som er så møre at du kan skjære dem med skje) på bordet.
Står det «carrillada» eller «carrillada en salsa» på menyen, slå til! Ikke tenk to ganger på det, for dette er noe av det aller beste du kommer til å smake i Spania. Carrilladas er svinekjaker, og jeg blir like glad hver gang jeg er hos slakteren og ser at han har et fullt brett med disse godbitene liggende. Kjøttet stekes på lav varme i ovnen i flere timer, badet i godsaker som vin og krydder. Resultatet er ufattelig mørt og smakfullt kjøtt som ikke trenger mer enn en håndfull pommet frites til for å være et fullverdig måltid.
Kjøttkaker i brunsaus er en ting. Kjøttboller i mandelsaus en annen. Maurerne bragte mandler til Spania, og siden den gang har mandelen vært en langt mer integrert del av det spanske kjøkkenet enn vi er vant til her hjemme. Mandelsausen er rund på smak, og lages av hvitløk, mandler, landbrød, hvitvin, safran, laubærblad, salt og pepper. Kjøttbollene som serveres til sausen er som regel laget av kylling eller svinekjøtt.
Jeg vet ikke helt hva som har skjedd denne sommeren, men familien og jeg har blitt helt gale etter croquetas! Favoritten min er de jeg får servert i Tarifa, men i sommer har vi bestilt croquetas hver eneste gang vi er ute og spiser. Har du ikke smakt disse små munnfullene med matglede, har du noe å glede deg til! Croquetas minner nemlig litt om junkfood. De er frityrstekte og himmelsk gode, men ettersom spanjolene fnyser av junkfood, så er dette et hjemmelagd alibi. Tradisjonelt sett ble croquetas lagd som restemat av «cocido» (punkt 5). Da brukte man kjøttet og kikertene som ble til overs, blandet det inn i en tykk bechamelsaus, og formet avlange boller som fikk seg en runde i egg og brødrasp før de ble stekt i olje. I dag finner du mange ulike typer croquetas, og mine favoritter er blekksprut og serranoskinke.
Altså, dette er en av de rettene jeg aldri blir lei av! Jeg husker fortsatt første gang jeg smakte det for tjue år siden i en liten venta (veikro) langs den andaluciske landeveien, og jeg var solgt etter første reke. Lubne reker i olje og hvitløk med et hint av chili er fortsatt noe av det beste jeg vet. Alltid med nok brød til å dyppe i oljen, og med et glass iskald øl ved siden av.
Joda, vi har ferdiggrillet kylling i Norge også, men de er noen tørre motstykker til kyllingene du kjøper fra et spansk pollería. Enhver landsby med respekt for seg selv har slike kylling take aways, og de holder typisk åpent i helgene, og kanskje fra 12 – 15 på hverdager. På søndager er det vanlig med lang kø utenfor, for dette er dagen når selv ikke spanske husmødre har lyst til å stå bak grytene. Kyllingen serveres med en fantastisk saus som løfter kyllingkjøttet til noe mer enn seg selv, og det er vanlig å bestille pommes frites til. Vi pleier å stikke innom vår lokale pollería, med det velklingende navnet Don Pollo, før vi drar på stranda. Så har vi varm lunsj for fire personer for 15 euro.
Dette er på ingen måte en fullstendig oversikt over spanske, kulinariske gleder. Men forhåpentligvis har du funnet noe på lista som du kan prøve neste gang du setter deg til bords.
Her er forresten vårt mest populære innlegg noensinne: 10 greske matretter du ikke må gå glipp av!