Skyldfølelse for å være rik

Guatemala-gutter-1050
GUATEMALA: To smågutter jobber som skopussere.

«Hotellet der jeg bor har rent vann og mat til flere hundre gjester. Går jeg utenfor hotellet, er det bare fattigdom og nød. Det er forferdelig», skrev bekjent på Facebook nylig. Jeg kjenner følelsen. I Mellom- og sør-Amerika starter mange i sin første jobb allerede mens de har melketenner, ofte som skopussere. Det er vondt å se småtassene gå rundt med skokremkassen sin når jeg selv har spist frokost, har nyskrubbede negler og ikke skal gjøre annet enn å se meg rundt. Jeg har «rich guilt».  Et skikkelig i-landsproblem. Et slags ikke-problem.

Mitt kjære Colombia

Men hør her. Når du reiser, bruker du pengene du har tjent innenlands i et nytt land. Du bor på et hotell – og bor du på et lokalt eid hotell – så tjener hotelleieren penger. Hun sysselsetter resepsjonist og personal som vasker rommet ditt. Kanskje har hun kjøpt seng og nattbord av en lokal bedrift. Og hvem vet, kanskje juicen din er laget av appelsiner fra stedet du bor? Da har du allerede bidratt til å sysselsette mange mennesker allerede før frokost. Går du ut og kjøper et skjerf eller sarong – og har sett til at disse er laget lokalt – sørger du for enda flere inntekter.

Inga Burma

Spis og kjøp lokalt. Her spiser jeg frokost på markedet i Nyaung Oo i Burma.

En rapport fra World Travel & Tourism Council (WTTC) viser at turismen ikke bare er en av verdens største næringer, men også vokser fra år til år. Turismen har bidratt til at mange land faktisk har blitt løftet ut av fattigdom. Hør bare:

* 1 av 11 jobber på jorda er i turistnæringen
* Turismen genererer 9,9 prosent av verdens samlede brutto nasjonalprodukt, det tilsvarer 7,6 billioner amerikanske dollar.

Din utferdstrang og nysgjerrighet bidrar altså til at folk får mat på bordet og utsiktene er gode. WTTC forventer 3,8 prosents årlig vekst.

Likevel får jeg sjelelig tannpine både av å se barna og av at den følelsen er det største problemet på reisen. Å ha empati, slik min Facebook-venn har, er en god egenskap. Men når empatien får både meg og henne til å føle oss skamfulle for våre egne følelser, problemer, glede og nysgjerrighet, ja, for at vi uten å ha bedt om det, har trukket vinnerlodd i verdens velstandslotteri, så blir empatien en byrde.

5 reiseopplevelser du kan droppe hvis du er glad i dyr

Kan vi materialiserer vår skyldfølelse over å være rike i velferd i mer konstruktive handlinger? Ja, det tror jeg. Vi kan, om mulig bo og spise lokalt, i stedet for å sjekke inn på internasjonale hotellkjeder (uten at jeg vil være noe moralsk hotellvalgpoliti), bruke lokale tjenester (ja, kjøp massasje, klipp håret ditt, ta manikyr – ofte er disse stedene kvinnedrevne bedrifter), kjøp varer i butikkene, gi skikkelig tips og slapp av. Vi redder nok ikke verden, men vi sørger for at noen får lønn og kanskje noen av skopusserne kanskje får tid til å gjøre lekser i stedet for å få andre folks sko til å skinne.

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet "fjerne filmen" i kameraet.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *