Gylne øyeblikk i Burma

Det er ikke mange andre land i verden hvor man fortsatt gjør alt arbeid med hendene. Men de gylne øyeblikkene er likevel mange i Myanmar.

Det er ikke mange andre land i verden hvor man fortsatt gjør ting på denne måten

Ma henter frem en bluse.

– Den passer deg, sier hun og måler blusen ved å holde den opp.

Ma har helt rett. Den passer perfekt. Hun har selv sydd alle plaggene hun selger i boden på markedet i byen Nyaung Oo. På innsiden av klærne ser man pene, åpenbart håndsydde sting. Prisen er 18 dollar, som blir betalt i lokal valuta, kyatt, som det går 850 av for hver amerikanske dollar. Hun smeller seddelbunken i bordet.

– Lykke, sier hun. – Det betyr lykke å slå pengene i bordet. Dette var en god handel.
Lykke er viktig for folk i Burma og det finnes tusen måter å få det på, blant annet gjennom å gjøre en god handel. Minstelønnen for en offentlig ansatt er på cirka 15 000 kyatt per måned, altså 15 dollar ifølge en rapport fra det amerikanske utenriksdepartementet.
Med okse og kjerre
Markedene dufter som en velassortert krydderhylle. Stekeos fra tuse små salgsvogner åpner tårekanalene. Gode tilbud er det overalt. Du kan kjøpe en pannekake med fisk og et glass sukkerrørssaft, så klart presset i en mekanisk presse, eller nydelig hånddekorerte skåler og tekopper. Du kan ringe fra en av telefonkioskene, også det en opplevelse i seg selv. Telefonkiosken er rett og slett en telefon av eldre modell spikret opp i en trestamme, kablene er strukket fra nærmeste stolpe eller fra et nærliggende hus. Her virker ikke vestlige mobiltelefoner.

– Det er ikke mange andre land i verden hvor man fortsatt gjør ting på denne måten, sier en engelsktalende kvinne. –Bilparken vår passer inn på museum. Og tenk at vi fortsatt pløyer med okser og må bære vann fra brønnen.

De aller fleste mennesker lever beskjedent. Jordgulv og brønn er standard

De tusen pagoders land

Nesten alle landsbyer og gater har sin egen pagode.
–Dette er «the teaching Buddha», sier tempelvokteren i Ananda-pagoden i Bagan.

Han er stolt av buddhaen som med sitt søte smil inviterer til opplysning. Folketroen vikler seg fargerikt inn i religionen. Folk tenner lys for buddhaene i håp om at det vil gavne dem selv.

– De håper at de skal bli mer intellektuelle eller bli kvitt øyesykdommer. Men det går ikke an å be Buddha om noe, sier tempelvokteren.

Den flotteste pagoden er Shwedagon-pagoden i Yangon, som er laget av rent gull. Pynten består av ekte diamanter. Mange tusen burmesere kommer hit hver dag med offergaver som røkelse og lotusblomster. Lotus er et symbol på Buddhas liv: Han ble født med drifter og behov, men søkte seg bort fra den menneskelige misere, steg opp og ble opplyst. Shwedagon har en buddha for hver dag i uken. Er du født på en tirsdag, slik som Aung San Suu Kyi, ofrer du til tirsdagsbuddhaen. Også militærjuntaen brukte astrologi i sin politikk. Than Shwe en av de tidligere lederne, satte for noen år siden hele landet i arbeid med å dyrke jatropha-busker, som har olje som kan brukes til drivstoff. Buskene ble satt i verdifull matjord så vel som i balkonger i byene. Den egentlige planen var å ødelegge Aung San Suu Kyis kraft, dette etter råd fra statsastrologen. Nøtteplanten heter «kyet suu» på burmansk og assosieres med tirsdag, dagen da Aung San Suu Kyi ble født.

Men enda mer lykke kan det blir, om flere turister reiser dit, mener noen av de møtte på vår vei.

– Dere må komme hit og se hvordan vi har det. Vi trenger inntektene deres, sier Ma med den vesle markedsboden full av nydelige, håndsydde bluser.

Av INGA RAGNHILD HOLST | Foto: FRAN FERNÁNDEZ

Fran Fernandez

Oppdragsgivere: Jeg er spansk, og bor i Spania i Salamanca, som er en liten universitetsby. Jeg har tidligere bodd mange år i Barcelona, dit jeg flyttet for å ta et fotokurs. Slik startet jeg min karriere som frilansfotograf. Jeg har jobbet for mange norske publikasjoner som reportasjefotograf i samarbeid med ulike journalister, blant andre i VG, Aftenposten, Dagsavisen, NTB Tema, Dagbladet, Magasinet, Hjemmet og KK. Jeg har også hatt oppdrag i internasjonale byråer som Pearson og Dk.

Favorittsted: Lisboa. Fordi selvom det er Portugals hovedstad, så ligner det mer en småby. Å vandre gatelangs, slå av en prat med lokalbefolkningen, hoppe på nummer 28-trikken til Alfama, ta verdens beste kaffekopp på Confeitaria Nacional, gå seg vill i Barrio Alto på jakt etter en fest bak en hvilken som helst dør… i Lisboa går tiden sakte.

Beste reiseminne: El Camino de Santiago. Å gå fra den franske grensen til Santiago de Compostela i Spania i en måned der over 760 kilometer skal tilbakelegges virker ikke som en nytelsesreise før man begynner. Men El Camino er mer enn en reise. Det er å møte andre vandrende fra hele verden med Nord-Spanias varierte regioner og landskap som kulisse. Det er maten underveis, og gjestfriheten man møter. Og ikke minst, å isolere seg fra det moderne livets stress for å finne tid til å reflektere og til å finne seg selv. En pilegrimsferd er en annerledes måte å reise på.

Verste reiseminne: På en reise til Nepal måtte jeg bytte fly i Karachi (Pakistan), og ettersom tiden i transit var veldig lang hadde reisebyrået ordnet et hotell i Karachi by (til tross for at vi ikke hadde visum). Hotellet hadde fire stjerner, men de skitne rommene, måten de ansatte behandlet oss og den elendige maten kvalifiserte ikke engang til en ussel stjerne. Jeg mistet lysten på hele byen ettersom det var førti grader ute, intens luftfuktighet og skyer av malariamygg.

[email protected]

Koder fra historien
,
More from Fran Fernandez

Fiskerne i Kerala

 den indiske staten Kerala, sør i India, ligger det en liten landsby,...
Les mer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *