Å lande på i det golde landskapet føles nesten som å komme til verdens ende. Øya er kullgrå, med noen gylne tufser av gress som titter optimistisk opp, mens millioner av rigid kaktus sladrer om at det går lang tid mellom hver regnskyll. Vinden river ofte tak i hår og hatter, hvis du ikke står i le, og uten solkrem er nesen din grillet i løpet av ti minutter. Og folk? Her er det ikke mange av dem. Derfor er det deilig å komme hit. Til verdens ende.
Vibeke ønsker for eksempel en egen skrivestue på Lanzarote.

Tidligere har det vært perioder med hungersnød på Kanariøyene og folk emigrerte til Venezuela og Cuba. Til tross for røffe kår, produseres det i dag vin og mat på Lanzarote og naboøyene (men øyene baserer seg i dag på inntektene fra turismen).
Av vindruer dyrkes detlistan, negra común, negramoll, tintilla, moscatel og malvasia. Vinen eksporteres i liten grad og går ned strupene på lokalbefolkningen. På Lanzarote dyrkes malvasiaen i hull i dype groper i den vulkanske blandingen av aske og sand. De milde passatvindene bringer med seg fuktighet. Asken holder godt på den fuktigheten den får. Det gjør vinen spesiell:
– Det dyrkes malvasia andre steder også, men næringsinnholdet i jorda og klimaet gjør den fruktig og veldig annerledes fra de andre, skryter Joaquin Cabrera, som distribuerer vinen.
Vinene er fruktig med et hint av pasjonsfrukt og ananas.

Bodegaen Stratvs ved Yaiza på Lanzarote regnes som den beste og husets tørre malvasia er nesten perlende. Her tilbyr de en tur inne i produksjonslokalene og smaksprøver. Vinprodusentenes anlegg nå til dags er ganske sterile, men på Stratvs på Lanzarote har de lagt vekt på estetikken. I helgene kan du i tillegg kjøre opp og spise bodegaens deilige og langvarige brunsj.
Noen få skritt under ligger Taberna La Cepa. Eieren er fra Baskerland og har spesialisert på å servere pintxos, baskernes sofistikerte versjon av tapas. De trer rett og slett alt som godt er, på et spyd. Her kan du ta en tapas før lunsj, eller rett og slett fråtse i deilig pintxos.
Moralen er: Ser det skrint ut, kan det likevel være vin og god mat å få.
Adresse: Crta La Geria, Km 18, 35570 Yaiza
Nett: www.stratvs.com
Lytt til Lanzarote med dj Erik
FOTO: FRAN FERNÁNDEZ

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.
Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.
Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.
Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.