Tapas i Malaga
En tapasbar er som en godteributikk for voksne, der du plukker med deg små munnfuller av det du liker aller best. Bli med oss til Malaga og se hvordan vi spiser tapas, akkurat som spanjolene.
En tapasbar er som en godteributikk for voksne, der du plukker med deg små munnfuller av det du liker aller best. Bli med oss til Malaga og se hvordan vi spiser tapas, akkurat som spanjolene.
Litt tidligere i sommer møttes Inga og jeg for å sjekke tapastrøkket i Malaga, og vi likte det vi spiste. Og ikke minst, vi likte det vi så. Malaga har blitt Solkystens svar på Barcelona de siste par årene, og er proppfull av små barer der du kan nyte både Middelhavsnatten og maten.
Jeg er gal etter anchoas (ansjos). Og da mener jeg ikke sånne sure på lake som man kjøper i Norge til jul, men kjøttfulle, salte, friske ansjos fra Cantabria, nord i Spania. De legges på olje og kan spises som de er, eller på brød. Dette er i tillegg en av de sunneste tapasene du kan sette til livs, hvis du ikke teller kaloriene som kommer med olivenoljen.
I gaten hvor jeg bodde i Barcelona, lå det en baskisk restaurant som solgte pintxos. Baskerne har det beste kjøkkenet i Spania, nei, i verden! (Sorry, resten av Spania). Det er baskernes eksklusive svar på tapas, og er rett og slett tapas på pinne. De mest raffinerte råvarer tres på små tannpirkere, og min favoritt er spyd med ansjos, syltet chili og kanskje et vaktelegg. Når du er ferdig å spise, teller kelneren antall tannpirkere, og regner ut la cuenta (regningen).
Den baskiske baren i Barcelona som introduserte meg for pintxos er nå stengt, men det har kommet mange flere baskiske barer i hele Spania de siste årene. Da må jeg alltid innom og sjekke hva om de har min ansjosvariant. Vil du til vuggen, drar du til San Sebastián for å oppleve dette mateventyret med hver eneste smaksløk. Jeg har forresten også alltid med meg ansjos hjem i kofferten, ettersom de er fine å legge på pizza eller å ha i pasta.
Når jeg sitter på favorittbaren min Los Mellis i Tarifa, med saltvann i håret, og en iskald øl og croquetas caseras (hjemmelagde kroketter) foran meg, er jeg i himmelen. Gjerne de som er lagd med blekksprutblekk, og derfor er helt svarte innenfor den sprøstekte overflaten. De smaker av hav og metall, og når de hyggelige kelnerne kommer med en skål aioli som jeg kan dyppe dem i, smiler livet.
Men det holder jo ikke med én type tapas, så jeg fortsetter gjerne med saftige gambas pil-pil (reker stekt i hvitløk og chili) og selvsagt litt vellagret queso manchego. Og oliven! Herregud, andalusiske oliven er gode! Har du ikke smakt dem, så har du noe å glede deg til.