Nattelivet i Venezia kommer overraskende på: “Vil du kjøpe hasj?”
Jeg har utrolig nok aldri blitt tilbudt å kjøpe hasj før. Ikke engang på Jamaica fikk jeg tilbud om å kjøpe en spliff. Det har ikke vært noe savn, men jeg har jo lurt på om jeg ser i overkant prippen ut?
Men i Venezia, av alle steder, fikk jeg spørsmål om jeg ville kjøpe. Kanskje var det på grunn av den nye hårstilen fra verdens verste frisør? Eller kanskje fordi jeg slepte bena etter meg etter en lang dag over broer og langsmed kanaler?
Mest sannsynlig kom tilbudet fordi jeg befant meg på Campo Santa Margherita, Venzias eneste sted for de som vil feste. Mens resten av byen stenger klokka 23.00, holder barene her åpent til klokka 02.00.
Venezia viser lår
Jeg skulle bare hjem til hotellet, og måtte krysse denne store, åpne plassen på vei hjem. Jeg kunne ha vært moren til de fleste av dem som hang i barene, eller bare satt strødd utover plassen, og mens jeg gikk og tenkte at det er hyggelig at ungdommen har et sted de kan feste her, så ble jeg altså tilbudt å kjøpe hasj. Jeg ble så paff at jeg måtte kikke litt ekstra godt på selgeren. En ung, indisk mann som gikk hvileløst rundt fra person til person. Han fikk sikkert omsatt varene sine, og jeg rakk å ta et kjapt overblikk over denne Campo’en som – om man skal dra metaforen ekstra langt – er Venezia som løfter på skjørtekanten og viser litt lår.
5 ting vi kan gjøre for å redde Venezia
Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]
