Nattelivet i Venezia kommer overraskende på: “Vil du kjøpe hasj?”
Jeg har utrolig nok aldri blitt tilbudt å kjøpe hasj før. Ikke engang på Jamaica fikk jeg tilbud om å kjøpe en spliff. Det har ikke vært noe savn, men jeg har jo lurt på om jeg ser i overkant prippen ut?
Men i Venezia, av alle steder, fikk jeg spørsmål om jeg ville kjøpe. Kanskje var det på grunn av den nye hårstilen fra verdens verste frisør? Eller kanskje fordi jeg slepte bena etter meg etter en lang dag over broer og langsmed kanaler?
Mest sannsynlig kom tilbudet fordi jeg befant meg på Campo Santa Margherita, Venzias eneste sted for de som vil feste. Mens resten av byen stenger klokka 23.00, holder barene her åpent til klokka 02.00.
Denne åpne plassen i Dorsoduro-distriktet er samlingssted etter mørkets frembrudd. På dagtid er det bare bikkjer og pensjonister her.
Venezia viser lår
Jeg skulle bare hjem til hotellet, og måtte krysse denne store, åpne plassen på vei hjem. Jeg kunne ha vært moren til de fleste av dem som hang i barene, eller bare satt strødd utover plassen, og mens jeg gikk og tenkte at det er hyggelig at ungdommen har et sted de kan feste her, så ble jeg altså tilbudt å kjøpe hasj. Jeg ble så paff at jeg måtte kikke litt ekstra godt på selgeren. En ung, indisk mann som gikk hvileløst rundt fra person til person. Han fikk sikkert omsatt varene sine, og jeg rakk å ta et kjapt overblikk over denne Campo’en som – om man skal dra metaforen ekstra langt – er Venezia som løfter på skjørtekanten og viser litt lår.
5 ting vi kan gjøre for å redde Venezia
Avslappet stemning på Campo Santa Margherita, uansett om du sitter på en av restaurantene, henger i en av barene, eller bare bruker den åpne plassen for alt den er verdt i en by hvor slike lunger er sjeldne.
