Natteliv i Venezia

Venezia_Natteliv_01
Venezia er ingen partydestinasjon, men Campo Santa Margherita er et lite unntak.

Nattelivet i Venezia kommer overraskende på: “Vil du kjøpe hasj?”

Jeg har utrolig nok aldri blitt tilbudt å kjøpe hasj før. Ikke engang på Jamaica fikk jeg tilbud om å kjøpe en spliff. Det har ikke vært noe savn, men jeg har jo lurt på om jeg ser i overkant prippen ut?

Men i Venezia, av alle steder, fikk jeg spørsmål om jeg ville kjøpe. Kanskje var det på grunn av den nye hårstilen fra verdens verste frisør? Eller kanskje fordi jeg slepte bena etter meg etter en lang dag over broer og langsmed kanaler?

Mest sannsynlig kom tilbudet fordi jeg befant meg på Campo Santa Margherita, Venzias eneste sted for de som vil feste. Mens resten av byen stenger klokka 23.00, holder barene her åpent til klokka 02.00.

Denne åpne plassen i Dorsoduro-distriktet er samlingssted etter mørkets frembrudd. På dagtid er det bare bikkjer og pensjonister her.

Denne åpne plassen i Dorsoduro-distriktet er samlingssted etter mørkets frembrudd. På dagtid er det bare bikkjer og pensjonister her.

Venezia viser lår

Jeg skulle bare hjem til hotellet, og måtte krysse denne store, åpne plassen på vei hjem. Jeg kunne ha vært moren til de fleste av dem som hang i barene, eller bare satt strødd utover plassen, og mens jeg gikk og tenkte at det er hyggelig at ungdommen har et sted de kan feste her, så ble jeg altså tilbudt å kjøpe hasj. Jeg ble så paff at jeg måtte kikke litt ekstra godt på selgeren. En ung, indisk mann som gikk hvileløst rundt fra person til person. Han fikk sikkert omsatt varene sine, og jeg rakk å ta et kjapt overblikk over denne Campo’en som – om man skal dra metaforen ekstra langt – er Venezia som løfter på skjørtekanten og viser litt lår.

5 ting vi kan gjøre for å redde Venezia

Avslappet stemning på Campo Santa Margherita, uansett om du sitter på en av restaurantene, henger i en av barene, eller bare bruker den åpne plassen for alt den er verdt i en by hvor slike lunger er sjeldne.

Avslappet stemning på Campo Santa Margherita, uansett om du sitter på en av restaurantene, henger i en av barene, eller bare bruker den åpne plassen for alt den er verdt i en by hvor slike lunger er sjeldne.

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *