Hjemme får jeg knapt nok barna til å spise spinat, og noe så ekkelt som stekt sopp er helt utenkelig. Pepprer jeg litt, er det for sterkt, og skulle jeg slumpe til å steke for lenge så er det for hardt. Men kald, ristet larve, blodig andefoster og sprøstekt skorpion, ja det går ned. De knasker seg gjennom de eksotiske godsakene med nysgjerrigheten lysende ut av øynene. For å reise, det er å spise. Det har de forstått. Og jo rarere maten er, desto bedre.

Fire feite frosker blir til tre etter at Mattis har plukket ut lunsjen sin.
ELLE MELLE! Fire feite frosker blir til tre etter at Mattis har plukket ut lunsjen sin.

– Åhhh, så du det mamma? Der solgte de grillet flaggermus, sier Mattis idet vi tuktuker forbi en markedsbod i Luang Prabang. Kan vi ikke stoppe? Når jeg sier nei, fordi vi er på vei tilbake til hotellet, får jeg det drepende ‘jeg-tilgir-deg-aldri’ blikket tilbake. Så dagen etter sier jeg ja når vi går forbi en blikkbalje med fire feite frosker. Meningen er at man skal peke seg ut den man vil ha, så halshogges, flåes og grilles den. Alt rett foran barnas øyne.

Eksotisk_mat_01
Den blodferske frosken, som til barnas fryd ligner en action man, får selskap av en fisk på grillen.
Eksotisk_mat_04
Spiser man klørne? Ja, det gjør man visst. Men skorpionens hale fjernes.

 

– Synes du synd på frosken? spør jeg Mattis.

– Litt kanskje, er svaret. Dette er noe annet enn vakumpakket kjøtt på Rema.

– Synes du synd på frosken? spør jeg lillesøster Siena.

– Nei, nå er den jo død, smiler den lille prinsessen. Og det har hun jo rett i.

 

Hva er det mest eksotiske du og dine barn har spist på reise?

 

Les mer om asiatisk mat (av ikke-insekt-varianten) her

Matlagingskurs på Koh Lanta

I mathimmelen på Bali

Thaimat som får tunga til å slå krøll