Sånn lager du “rynkete poteter”

Vi har vært på matlagingskurs på Gran Canaria og lært å lage “papas arrugadas”. Du vet, de små rynkete potetene som smaker ekstra godt med rød og grønn mojosaus til.

Det skal sies at det ikke var verdens beste matlagingskurs, men triksene bak de rynktete potetene tok jeg med meg hjem.

Gustavo Hawach Roig viser meg triksene bak perfekte “papas arrugadas”.

Poteter er enkel kost, og papas arrugadas er inget unntak. Her er knepene som forvandler kokte poteter til rynkete poteter.

Oppskrift «papas arrugadas«

Eneste ingrediens er små, faste poteter, typiske for Kanariøyene. (Visste du forresten at Canary Wharf i London heter det fordi det var her potetene, bananene og frukten fra Kanariøyene ble shippet inn i gamledager?).

Utover dette trenger du en stor kasserolle, havsalt og rikelig med vann. Og en halv sitron.

Masse havsalt og en halv sitron må til.

Sånn gjør du

Kanariske bestemødre brukte i sin tid havvann til å koke potetene i. Dette ga dem den karakteristiske saltsmaken. I dag brukes havsalt og vann fra kranen.

Bruk helst små, kanariske poteter som kokes i veldig saltet vann (mange insisterer fortsatt på å bruke havvann).

Legg en halv sitron i kokevannet, så bevarer potetene sin hvite farge.

Og så kommer hemmeligheten!

For å få til den spesielle rynkeeffekten, skal du gjøre følgende: Hell av kokevannet når potetene er møre. Legg så et fuktet klede/kjøkkenhåndkle over potetene i kasserollen. Da vil fuktigheten få dem til å rynke seg sammen.

Ta tam! Hemmligheten ligger i kjøkkenhåndkleet som absorberer fuktigheten, og forhindrer at potetene blir tørre.

Serveres med deilig mojosaus til, og voila!

Sånn serveres ‘papas arrugadas’ på paradoren på Teide, Tenerife.

Vet du hvordan du lager spansk churros? Det er ikke så vanskelig, og her er oppskriften!

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

http://www.photito.com/