Joda – det er lus…

Klokka er 06.30, og vi skal ta flybussen til flyplassen. Dyreparken i Kristiansand venter! Men noen bruker ekstra lang tid på badet. «Det klør!» sier sjuåringen. I hui og hast sjekker jeg mellom hårstråene, og ganske riktig. Der er det liv.

-Det går fint, sier jeg. Vi kjøper lusemiddel på flyplassen, også tar vi det på med én gang vi kommer frem.

Men på Gardermoen er det ikke apotek. Så lusa blir med til Kristiansand. På Kjevik flyplass i Kristiansand er det heller ikke apotek.

I resepsjonen på Dyreparken Hotell er jeg desperat. «Hvor er nærmeste apotek?»

-På Sørlandssenteret, tjue minutter unna, sier resepsjonisten.

Lus på fornøyelsespark

Jeg spenner på meg joggeskoene og traver i vei, mens familien venter på hotellrommet. Her skal det avluses!

Det er bare det at når jeg kommer tilbake og vi leser på pakningsvedlegget, står det at behandlingstiden er på over en time. Det er det selvsagt ingen som har tid til når klokka allerede er tolv, og Dyreparken venter.

Det ender med at lusa blir med på fornøyelsespark, helt til kvelden kommer og vi blir kvitt spetakkelet.

Hadde de bare hatt apotek på Gardermoen, tenker jeg…

Dette er snart sju år siden. Denne måneden åpnet endelig Apotek 1 på Gardermoen, og ble dermed Norges første flyplassapotek. Halleluja! Det går fremover. På de fleste andre flyplasser jeg har vært på rundt omkring i verden har jeg funnet apotek. Både i ankomsthallen og i området etter sikkerhetskontrollen. Det skulle bare mangle i et oppegående i-land. Det er jo tross alt en sårbar sone å bli syk – eller finne lus – i.