PIZZALYKKE PÅ SARDINIA
Forsiktig inntak av karbo gjør at jeg sjelden spiser pizza, men i Algheros gamleby spiste jeg - gang på gang - store fliker av pizza-himmelen.
Den første kvelden på La Botteghina på Sardinia holdt jeg meg strengt til kostholdsregimet. Startet måltidet med en lekker smakstallerken av ost og sursyltede grønnsaker, og fortsatte med dagens grillede fisk. Mitt reisefølge og jeg var snart enige om at restauranten var mer enn verdt sine anbefalinger fra Lonely Planet og brukerstjernene på Trip Advisor.
Vi var dessuten bråforelsket i atmosfæren på den enkle takterrassen hvor noen få bord var tett plassert innenfor avskallede, slitne murvegger. Ledninger med enkle lyspærer var strukket mellom veggene og lyste opp mot den blåsvarte kveldshimmelen.
På det tidspunkt hadde vi ennå ikke fått høre den kuriøse historien om at den eldgamle bygningen engang var et horehus.
Vi hevet glassene med tørr hvitvin og kjente på «så-deilig-å-være-tilbake-i-Italia»-følelsen. Men det var også da vi ble oppmerksomme på noe vi aldri tidligere hadde sett: rektangulærformede pizzaer så store at de ble båret inn på egne settbord.
Forundret, og nysgjerrige, fikk vi også med oss kommentaren til de fornøyde gjestene ved sidebordet: «Dette må være Italias beste pizza».
Prinsippfast restauratør
Da vi kom tilbake to dager senere, bestilte vi – selvfølgelig – pizza. Fordi lengden er omtrent på en meter, gis det mulighet til å velge to ulike smakskombinasjoner. Den ene halvdelen var raust dekket av kremet artisjokk, tomatsaus og mozzarellaost.
Syltynne skiver av spekeskinke var lagt på etter oppholdet i den brennvarme steinovnen. På den andre halvdelen hadde kokken overstrødd den samme tomatsausen med tynne skiver av smakskraftig pølse, løk, oliven og mozzarellaost.
Det var også den kvelden jeg kom i prat med restauranteier Giuseppe Ballone. Han var hele tiden entusiatisk tilstede, og skrittet den bratte trappen opp fra gateplanet med samme hastighet som de kjappe og lettbeinte kelnerne.Han kunne ganske høytidelig fortelle:
— Denne restauranten er basert på respekt for alle råvarer Sardinia kan gi oss.
Coca-cola er bannlyst
Jeg skulle snart skjønne at reklameord som kortreist og økologisk for Giuseppe er ideologisk alvor. Etter å ha bodd 20 år i Roma, hvor han fortsatt eier en restaurant i Vatikan-området, flyttet han for fire år siden tilbake til hjembyen Alghero på Sardinia.
Da var han forlengst blitt medeier i La Botteghina, restauranten som en venninne av ham startet i 2008. Hennes ambisjon var et kjøkken basert på 100 prosent naturlige råvarer.
De to første årene bestod restauranten av tre bord i det som nå er inngangspartiet. Så fikk hun mulighet til å overta sidebygningen med den trange, romantiske takterrassen.
Engasjert forteller Giuseppe om arbeidet med et gjennomført og lokalbasert konsept. Gjæren som benyttes i brød og pizza er hentet frem etter surdeigsprinsippet. Vannet kommer fra springen, og er renset gjennom eget filter. Coca-cola er bannlyst.
Det eneste ølet som serveres, er det lokale Ichnusa. Den mest populære hvitvinen, Terre Bianchi, er laget på torrato, en sardinsk druesort som ble «reddet» i siste liten og nå dyrkes på vinmarkene rundt Alghero.
— Nøkkelen til vår suksess er at denne restauranten er helt unik, sier Giuseppe uten å legge skjul på sin stolthet. Her er det råvarer du ikke får kjøpt verken på markedet eller i butikkene. Vi handler alt direkte fra bønder og fiskere. Kjeden er svært kort og uten mellomledd.
Og det er ingen grunn til å kalle ham skrythals. Pizzaen på La Botteghina er en vesentlig grunn til at jeg stadig ønsker meg tilbake til Alghero og Sardinia.
Nett: www.labotteghina.biz. Her finner du også kart.
