Ekspedisjon på Napa Valleys vintog

Winetrain-wine-tasting
Smak deg gjennom Napas viner i togets egen kupe for vinsmaking. Foto: KIm Powers/NWT

Klokka var ikke mer enn 11 på formiddagen før jeg satt med et glass vin i hånden og reiste forbi den ene vingården etter den andre. Sola skinte og kelneren serverte oster og frukt. Og dette er ikke tull: I Napa Valley finnes det en toglinje som heter Wine Train. Hva annet kan man gjøre enn å fnise lett tåpelig – og vinke til en familie som har piknik ute på en eng. Og sende en tanke til NSB som tilbyr noe som heter «komfort» mot et tillegg på 90 kroner. Da får du gratis kaffe på automaten og avis. De har åpenbart aldri hørt om Napa Valley Wine Train. Mon NSB har hørt om service og glede?

Men altså, mens jeg tøffer forbi så får jeg all verdens tid til å glede meg. Over været som nesten alltid er godt på denne kanten av verden. Og ikke minst til lunsj. Her er det ingen mikrobølgepizza. Nei, da jeg steg ombord snek jeg meg forbi kjøkkenvognene – legg merke til at jeg skriver flertall. Det er nemlig tre kjøkken ombord. Og jeg så kokkene skjære, røre, steke og koke. Vi snakker skinnegående restaurant.

Toget går daglig fra Napa City, cirka en times kjøring nord for San Francisco i California, til St. Helena. Toget så dagens lys i 1864 da pioneren Samuel Brannan ville transportere gjester til byen han hadde grunnlagt, Calistoga. Så da fikk han lagt skinner. I 1987 tok en like eksentrisk entreprenør over, Vincent DeDomenico, som eide et par matfabrikker. Han satte i stand gamle togvogner produsert av Pullman Company i 1915 og grunnla Wine Train. Dette landet gjør noe med folk.

DJ-Erik har laget en liste med 100 låter fra og om California, klikk her for å høre den.

Jeg smaker på viner produsert langs toglinjen.

Jeg smaker på viner produsert langs toglinjen.

Makshastigheten er kanskje 30 kilometer i timen. Og da får jeg god tid til å se de vakre rullende åsene, ikke så ulike de man ser i Toscana. Sypressene strekker sine slanke kropper til himmels. Og vingårdene ligger på rekke og rad. Særlig spennende er det å stoppe på Grgich Hills. Det var denne gården som laget vinen som slo de klassiske franske i den berømte vintesten i 1976. Historien er like storslått som Amerika selv: Steven Spurrier ville lage blest om sin lille vinbutikk på Place Madeleine i Paris. Han arrangerte en blindsmaking der de beste sommelierer, vinskribenter og produsenter deltok. Han trodde så klart at de franske skulle knuse skvipet fra California. Deretter skulle hele verden stille seg i kø foran hans butikk. Slik gikk det ikke. Kroatiskfødte Miljenko Grgich gruste de franske burgunderne med sin Chateau Montelena chardonnay. Historien er forlengst gjenfortalt i Hollywood. I dag har Grgich Hills tøff konkurranse, rundt om i egnen er det utrolige 500 vingårder. Sa jeg at vi faktisk kunne smake oss gjennom Napa Valleys viner både på toget og på vingårdene man kjører forbi? Eller glemte jeg det i euforien?

Skinnelangs under stjernene i Sør-Afrika – les vår kaloridagbok

Napa Valley er et privateid togselskap.  Foto: KIm Powers/NWT

Napa Valley er et privateid togselskap.
Foto: KIm Powers/NWT

Men først er det lunsj i restaurantvognen. Velg mellom salat, suppe og paté på første etappe, mellom kjøtt, fugl og fisk på den andre og flere søte saker til dessert. Det meste produsert på eller mellom vingårdene. Solen i California får alt til å vokse. Og med et ukjent antall michelinstjernerestauranter er folk i dalen nokså blaserte når det kommer til kvalitet. Vi fryder oss over møre biffer, lekne kombinasjoner, hvite duker og sølvtøy. Og mer vin.

Da jeg var liten pleide jeg å glede meg til vi kom fram. Men her? Ingen ser ut til å ville gå av toget når det er ved endestasjonen. Det ser faktisk ut som at alle passasjerene later som de har fått noe limgreier under sålene. Jeg tror det er fordi dette er det nærmeste du kan komme et Disneyland for voksne. Hvilket vettugt menneske forlater fornøyelsesparken når man har det som morsomst?

Klyp meg i armen-vakre landskaper gjennom hele Napa Valley.  Foto: KIm Powers/NWT

Klyp meg i armen-vakre landskaper gjennom hele Napa Valley. Foto: KIm Powers/NWT

Slik reiser du: Fly til San Francisco. Kjør eller ta ferge til Vallejo og deretter drosje/Ûber/buss til Napa City. Wine Train har flere typer turer, alle inkluderer lunsj eller middag. Du kan også besøke flere vingårder underveis. Togbillett fra cirka 110 doller per person inkludert måltid. Vinsmaking ombord koster 10 dollar per person.

Spørsmål? Ikke nøl med å skrive til meg på [email protected]

 

Wine Train på Instagram

 

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *