Drit i det: Tett flybytte på Charles de Gaulle

Drit i det CDG
Facebook er på sitt beste når man kan fiske etter sympati etter å ha løpt som en gal og mistet flyet.
Det hviler en forbannelse over Charles de Gaulle, det er jeg sikker på!

Jeg bodde et år i Frankrike da jeg var 16 år. Jeg tok 2. klasse på videregående, og lærte meg egentlig brukbar fransk. Det er femhundre år siden nå, og etter å ha bodd i Spania i over ti år, så klarer jeg såvidt å huske hvordan man sier ‘takk’ på fransk. Sist gang jeg dro til Paris og bestilte min obligatoriske pain au chocolat, klarte jeg å si ‘grrrracias’ med fransk rulle-R. Det var et språkmektig øyeblikk da jeg var veldig glad jeg reiste alene.

Aleneferie? Hvorfor ikke! 

Men en ting jeg ikke har glemt, er hvordan man banner på fransk. Sånt lærer man seg når man er 16, og sånt husker man. Og sannelig får jeg ikke bruk for de saftige glosene med jevne mellomrom. Sist var da jeg skulle bytte fly i Paris på vei til Zanzibar, og flyet fra Malaga var forsinket. Dermed hadde jeg plutselig bare en time på å bytte terminal, og alle som har forsøkt noe lignende vet at det er klin umulig. Jeg visste med en gang at det gjaldt å spurte på harde livet, og det gjorde jeg. Klok av skade fra tidligere reiser (se hovedbilde), hadde jeg på meg løpeskoene mine, og trang kjole. Kanskje ikke verdens stiligste antrekk, men det fikk bussjåføren fra Guadeloupe til å trå på gassen mellom terminalene når jeg ba om det.

Sånn reiser du i stil

Gjett hva? Jeg rakk det! At bagasjen ble igjen i Paris, og ikke dukket opp på Zanzibar før tre dager senere var et skår i gleden, men men. Denne gangen slo jeg CDG-beistet!

Noen ganger hjelper det med saftige gloser.
Noen ganger hjelper det med saftige gloser.
Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

More from Vibeke Montero

Guadeloupe – Strandturné for livsnytere

Jeg finspisser strandradaren min på den karibiske øyperlen Guadeloupe. Nattbad med lokalbefolkningen...
Les mer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *