Grrrresk vin
Gresk vin har lenge vært mer grrrr enn mmmh. Rekk opp hånda den som har drukket sur vin fra terrakottamugge under tilnavnet 'husets' på greske restauranter!
Gresk vin har lenge vært mer grrrr enn mmmh. Rekk opp hånda den som har drukket sur vin fra terrakottamugge under tilnavnet 'husets' på greske restauranter!
Rekk opp hånda den som har drukket sur vin fra terrakottamugge under tilnavnet ‘husets’ på greske restauranter. Det var det jeg tenkte; alle har gjort det. Men nå er dette gudskjelov i endring. Faktisk har det skjedd en aldri så liten revolusjon de siste ti årene, i takt med at de pensjonerte bøndenes barn har reist ut i verden og utdannet seg. Kunnskapen har de tatt med seg tilbake til Hellas, og resultatet er fantastiske, økologiske viner med stil.
-Velkommen til Manousakis vingård! smiler amerikanske Lauren, før hun viser oss rundt på vingården som er en av Kretas seks mest anerkjente. De hadde sin aller første avling så sent som i 1997, og er representative for de moderne vinprodusentene som bruker velkjente druer som Chardonnay, Syrah og Sauvignon blanc, gjerne i kombinasjon med mer tradisjonelle, kretiske sorter som Kotsifali, Vilana, Liatiko, m.fl. Lauren er klar over de greske vinenes elendige rykte, men sier at den tiden nå (gudskjelov) er forbi. Ny kunnskap og nye druesorter har blitt bragt inn av den yngre generasjonen som har studert i utlandet, og resultatene belønnes på internasjonale vinkonkurranser.
Jeg er ingen vinskribent, langt derifra, men det er Geir Salvesen, og han skriver varmt i Aftenposten om vinproduksjonen på Santorini.
I dag finner du lokal vin på Kreta som koster under hundrelappen, og som smaker akkurat så bra som god vin skal smake. Vi får smake på Manousakis’ hvitvin (Nostos Roussanne), rosévin (Nostos Pink) og hele fire røde (Grenache, Alexandra’s, Manousakis og Syrah). Andre kjente vingårder på øya er Lyrarakis og Karavitakis (prøv å si det etter et glass for mye!).
Fotoskolen: Ta bedre matbilder
-Men er det meningen at vi skal spytte ut? fniser reisefølget. Det er ikke hver dag vi står på en blomsteroverstrødd gårdsplass med druer hengene ned fra taket over oss, og med en trivelig vingårdsbikkje som ruller seg mellom bena våre. Nei, spytting er for pretensiøst i en setting som denne. Det er forresten ikke en hvilken som helst hund som trygler om kos så fort vi kikker på den. Det er bikkja til datteren i huset, Alexandra Manousakis, som driver vingården i dag. Hun ville ha bilde av hunden sin på etiketten som pryder vinen som er oppkalt etter henne. Ganske innviklet. Men det er også vingårdens historie.
Den handler om Theodore Manousakis som emigrerte til Statene i 1954 da han var elleve år gammel. Den amerikanske drømmen lokket, og etter studiene startet han vaktselskapet som bidro til å avsløre Watergate-skandalen. Dette ble hans gjennombrudd, og noen av pengene han tjente, ble investert i hans elskede Kreta. Vingården har vært hans hjem, og stedet har sjel.
Vi som er på utflukt fra strand og kyst merker den bedøvende effekten av vinsmaking i solveggen, men uansett hvor mye vi ønsker å bli sittende og lære mer om Manousakis historie og gode, greske viner, så venter neste post på programmet: En ‘Fast, Fit and Fabulous-time’ der jeg skal svette ut hver minste dråpe av alkohol.
Det går nemlig slag i slag på pressereise!
Turen til Manousakis Vingård var en del av en pressereise i regi av Ving