Sri Lanka med barn – DEL 1
Sri Lanka er mine barns favorittdestinasjon. Her kan du lese hvorfor.
av 4 
Gøy på ferie, også uten Bamseklubb
Det er ikke alltid barna trenger tilrettelagt moro for å ha det gøy. Noen ganger er den virkelige verden mer enn nok. Som på Sri Lanka, der barna fra første dag hverken savner Minecraft eller Trivia Crack. Her kommer første post om hvorfor Sri Lanka ble barnas favorittdestinasjon.
(PS: dette kommer fra selveste nazi-mamma’n som nekter barna nettbrett på reise)
#1 – Herregud, sjekk den skilpadda!
Kan jeg ta på den? Vi står i ankeldypt vann i Hikkaduwa, sørvest på Sri Lanka, og to kjempeskilpadder svømmer mot oss. Jeg er litt usikker på hvor barnevennlige disse ville skapningene er, og kikker rundt meg etter svar. Stranda er full av lokale og en håndfull turister, og plutselig kommer en sri lankisk mann bort til meg og tilbyr meg sjøgress på pose for hundre rupi (cirka fem kroner).
– De elsker sjøgress! sier han. Da skjønner jeg at dyrene er en turistattraksjon som kommer og går etter eget ønske. Sånt kan jeg like, og slår til på en pose sjøgress.
Barna er, ikke uventet, modigere enn meg når de skal mate de skrubbsultne skilpaddene (som faktisk har sylskarpe tenner, men det ser jeg ikke før matingen er godt i gang og det ser ut til å gå bra). Det er rørende å se hvor tillitsfulle havets kjemper er i møte med små barnenever. Senere på dagen, fortsatt i Hikkaduwa, tar vi på oss snorklemaskene, og sannelig treffer vi ikke på kjempeskilpaddene ute på dypet også. Om det er de samme, eller kanskje noen fettere, vet jeg ikke. Men at dyrelivet på denne stranda er fascinerende er ingen overdrivelse.
#2 Tøffere enn toget
– Se! Der kommer Thomas! roper Luccas Peliza (2). Han er reisefølgets yngste, og den som gleder seg aller mest til å kjøre tog. Første etappe går fra Negombo til Kandy, et religiøst episenter der The Tooth Temple huser selveste Lord Buddhas tann. Dette er en av Sri Lankas må-se-byer, og har med god grunn blitt plassert på UNESCOS verdensarvliste. Togturen tar to og en halv time, koster femten kroner på andre klasse, eller søttifem kroner på første klasse. Men det bryr ikke Luccas seg om. Han tripper av forventning, og jeg har ikke hjerte til å fortelle ham at tog i Sri Lanka ofte er forsinkede.
Men vi har flaks, og hører lokomotivet tute lenge før Thomas tøffer inn på perrongen. Vi laster inn ryggsekker, barnevogner og unger og finner oss vindusseter i høyre side av vognen, akkurat som vi har blitt tipset om av stasjonsmesteren. Det er nemlig derfra man har best utsikt over palmelundene og teplantasjene. Underveis serveres vi te og småkaker, og jeg må ærlig innrømme at togene i Sri Lanka har en helt annen schwung over seg enn NSB.
Inga tester vintoget gjennom Napa Valley, og det også hører til i en ganske annen kategori enn NSB
Togene på Sri Lanka er gamle og sjarmerende og lar deg oppleve noen av landets aller beste telandskap. Billetter til 1.klasse kan bestilles på www.railway.gov.lk.
Expo Rail er et selskap som spesialiserer seg på togreiser gjennom Sri Lanka. De kan være behjelpelige med å arrangere rundreiser.
Les DEL 2 av denne guiden her – den handler om barnearbeid og leoparder!
FAKTA SRI LANKA
Hovedstad – Colombo
Innbyggere – 20,3 millioner
Visum – Ordnes online før avreise på www.eta.gov.lk. I tillegg må du fylle ut et immigrasjonskort ved landing.
Når – Desember til april er beste reiseperiode
Valuta – 100 rupee = 5 kroner
Mens du først er i Asia, vil du kanskje teste ut hva Bangkok har å tilby barna?
Hei!
Herlig nettside/blogg!!
Har du noen hotellanbefalinger på Sri Lanka til en familie på 5 (3 barn på 3,5 og13 år) som ikke er vedlig reisevante. Jeg leter etter det perfekte hotel ved strand hvor vi kan bo i ca.10 dager og ha som utgangspunkt til utflukter.
Dagrun 🙂
Hei Dagrun,
Så hyggelig at du tar kontakt!
Det er klart jeg har hotellanbefalinger:)
Jeg er helt sikker på at dere vil trives på Norlanka Hotel, som er drevet av et veldig hyggelig norsk/sri lankisk ektepar; Helge og Anoma.
Jeg har skrevet om hotellet her: https://bortebest.no/norsk-hotell-pa-sri-lanka/
Her er dere en kort rusletur fra stranden, dog ikke nær det mest intense tuk-tuk-kaoset som kan oppstå i Unawatuna innimellom. Vertskapet er kunnskapsrike og hyggelige, og kan tipse dere om spennende dagsutflukter!
Lykke til, og god tur!
klem Vibeke
Kjære Rønnaug! Jeg føler med deg, for det er jo sånn at man blir ekstra bekymret når man reiser med barna. Når det gjelder dengue, så gjelder det å beskytte seg mot myggestikk, som du er inne på. Her er ti tips som funker:
https://bortebest.no/10-tips-a-unnga-myggestikk/
Gå inn og les, for dette er tips jeg har brukt selv, og som jeg synes virker. Denguemyggen er litt tricky fordi den er aktiv gjennom hele dagen, og ikke bare i skumringen som vanlig mygg. Det betyr at man må være ekstra påpasselig med å påføre myggmiddel og tigerbalsam. Barna dine begynner å bli store nok til å skjønne at de må passe på, så du slipper å mase på dem.
Dengue har en inkubasjonstid på 4-7 dager, så med litt flaks så er dere hjemme igjen før symptomene dukker opp – HVIS dere har maks uflaks. Husk at det skal litt til for å bli smittet, og ikke alle mygg bærer dengue. Først må en spesiell type mygg bli smittet av blodet til en person med dengue, så må en slik mygg bite dere. Det skal litt til. Holder dere dere unna stillestående vann (der disse myggene legger eggene sine), så stiller dere sterkt.
Følger dere deretter opp med lyse, lange plagg, myggspray, myggnetting og tigerbalsam, så er oddsene definitivt på deres side!
Når det gjelder trafikken, så har jeg opplevd den langt verre både i India og Vietnam. Den største faren er de blå bussene som dundrer på, men akkurat trafikksikkerheten synes ikke jeg personlig var så ille.
Håper dere får en fin reise! Det går nok veldig bra, skal du se:)
Klem Vibeke
Hei.
Vi har bestilt tur til Sri Lanka i sommer (2017), to voksne og tre barn på 6, 8 og 11 år. To uker, en uke på rundreise med sjåfør, og en uke i ro på gjestehus på østkysten. Jo mer jeg leser, jo mer bekymret blir jeg for reisen. Mest med tanke på smitte av dengue-feber og andre ulumskheter (hvordan klare å passe på at vi ikke blir stukket?? Føles som en umulig oppgave, og skikkelig stressfaktor) og det andre er trafikksikkerheten.
En tur jeg hadde gledet meg veldig til, har blitt noe jeg gruer meg til… Har du noen gode råd eller trøstens ord?
Hilsen Rønnaug