[dropcap letter=»D»]en skjønne yogalæreren summer som en hissig bie

 –  Zzzzzzzzzzzzz.  Du skal ta energien fra biene og internalisere den.

Jeg drar munnvikene opp til ørene og hermer.

–  Shhjjjsss.

–  No, no. Ikke sånn, sier han, med solskinn i stemmen. – Med øvelse og tålmodighet, får du det til sier han.  Yoga er ikke noe man lærer med en gang. Men en kunst som på lang sikt gjør deg lykkelig, sunn og harmonisk.

Han strekker på en lang og smidig hals og smiler som Gandhi.

–  Men når du lærer det, vil du bli sterk og sunn. Vi prøver igjen: Zzzz. Og pust ut.

Prøv også hot yoga med Vibeke i Phuket.

[dropcap letter=»I»] en okerfarget gate i småbyen Palakkad, nord for Cochin i Kerala, India, ligger et palass, Kalari Kovilakom, bygget av dronning Dhaatri Valiya Rani av Vengunad i 1890. I 2010 åpnet hotell- og resortgruppen CGH Earth det gamle dronningpalasset, og her tilbys nå service- og reparasjonskurer i henhold til indisk ayurveda-tradisjonen.

Ayurveda betyr livsvitenskap. Det er satt sammen av ordene ayur, som betyr liv og veda som betyr kunnskap. Denne kunnskapen er ifølge ayurveda-tilhengerne gudgitt. Ayurveda har som hensikt å oppdage vår indre sannhet og veien dit, er ifølge ayurveda-tilhengerne, blant annet en god helse og et balansert sinn. Dette oppnås gjennom en enkel livsstil, sunn diett og yoga. World Health Organization anerkjenner ayurvedamedisinen som et tradisjonsmedisinsk system og støtter dets eksistens.

Det fines en rekke ayurvediske sentra som tar i mot utenlandske gjester. Og mens ayurveda-tradisjonen forfekter måtehold, så er Kalari Kovilakom den ortodokse versjonen av ayurveda.  Extremely demanding, yet wonderfully fulfilling, star det på Kalari Kovilakoms reklamebrosjyre. Her er det ikke sukker, kaffe, mel, melk, alkohol, mobiltelefoner eller lærsåler.

Selv har jeg skuldrene plassert like under øreflippene etter for mange deadlines, mobiltelefonavhengighet og en amaronemage som strutter så overmett at jeg lyver på meg graviditet. Og en morgen uten espresso og sukker er ikke en dag.

–  Madame, vær vennlig å vaske hendene dine.

 En tjener i hvite Kerala-kjortel med gullornamenter skyller hendene mine med vann fra en messingkanne. Det er klart for lunsj. På bordet kommer et brett med et bananpalmeblad og et knippe ørsmå retter: brun ris, papaya- og mangosalat, urtevann- og yoghurt med friske krydderblader, linser. Jeg er døden nær av sult etter å ha rundet måltidet. Og kaffesjuk.

Eh, mister, kunne jeg få en kaffe?

–  Ha, ha. Vi har ikke kaffe her på Kalari Kovilakom. Men du kan få mer urtevann.

[dropcap letter=»I»] Kalari Kovilakoms behandlingssenter er det stille. Noen kvinner og en italiensk herre, alle iført Kerala-kjortler og stråsandaler (lærsko er forbudt) prater lavt. Det er en kontemplativ stillhet.

–  Hvordan var massasjen?

–  Good. Very good.

Nora Metra fra Irland, er kanskje den mest energiske.

 Jeg kom hit med nevropati, og kunne ikke gå. Jeg ønsket også å slutte å drikke og røyke, og komme meg til hektene. Jeg kom for fem dager siden og allerede nå kan jeg gå. Jeg vet egentlig ikke hva dette er eller hvordan det fungerer, men jeg er glad for at det ser ut til at det virker.

Stedets ayurveda-doktor har satt meg på foryngelseskur. Det kunne jeg trenge. To jenter leier meg mykt inn på et stort rom med benk, bad og dusj. De kler av meg og leder meg opp på benken.  De heller rød, lunken medisinsk olje, som angivelig skal ha foryngende effekt, over hele kroppen. Så masserer de. De masserer alt. De starter i hver sin ende og lar hendene fare på kryss og tvers. Det er som om de to er programmert for å synkronisere hvert eneste tak. Etterpå dusjer de meg, vasker ut oljen av håret og kler på meg. Som om jeg var en baby.

Som en prinsesse vandrer jeg rundt i den vakre dronninghagen som dufter av kardemomme, karribusker og parikoorka-urt. Forynget. Men hallusinerende sulten.

I store deler av verden tyr folk til tradisjonsmedisin, det vil si medisin basert på både tro, tradisjon og kunnskap, og som inkorporerer plante-, animalsk og/eller mineralbasert medisin, når de er syke. Ifølge World Health Organization står den tradisjonelle medisinen for 40 prosent av alle helsetjenester som blir utført i Kina, i Colombia for 40 prosent av helsetjenestene og hele 65 prosent av inderne bruker sin tradisjonsmedisin i sin primærhelsetjeneste. Men også i Europa, USA og Australia har ulike retninger av tradisjonsmedisin blitt et supplement til det regulære helsestellet. I Australia oppgir 48 prosent av befolkningen at de har brukt alternativ medisin. De tilsvarende for tallet i for USA er 42 prosent.

 Men virker alternativmedisinen?

–  Både alternativ- og skolemedisinen kan rapportere en såkalt selvopplevde virkning på opptil 70-80 prosent. Det at folk føler at de blir tatt vare på, er viktig. Folk flest skiller ikke så mye på hva som virker og ikke virker, men i skolemedisinen er man opptatt å av å dokumentere effekten av en gitt behandling, sa professor Vinjar Fønnebø ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin da jeg intervjuet ham for KK for noen år siden.

I en rapport om tradisjonsmedisin fra World Health Organization fremkommer det at folk ofte tror at urter betyr naturlig og følgelig ufarlig, men at inntak av urtemedisin kan gi alvorlige bivirkninger, og i noen tilfeller gi dødelig utfall. Videre peker organisasjonen på manglende kontroll og sikring av de anvendte produktene i alternativmedisinen og at effekten ofte er udokumentert. Men de trekker likevel t flere av de tradisjonsmedisinske systemene kan ha gode effekter.

[dropcap letter=»S»]enteret forfekter en nøktern livsstil. Stå opp med sola. Gå i seng med sola. Spise sunt, godt og enkelt. Ha et stabilt familieliv og en partner.  Når jeg våkner av småspurvene traller i mangotrærne utenfor det maharajah-innredede kvistværelset mitt, står det et brett med ingefærstenket vann, lime og honning som jeg skal rense kroppen med. Jeg skyller det ned før jeg spaserer barbent på stiene fra kvinneavdelingen og over til palassets utendørs spisestue.

 Grrynt, sier den spanske fotografen.

Han er vant til å dyppe fersk toast i helmelks-kaffe til frokost. Og  drikke øl for vitaminenes skyld. Han har røykt siden han var baby, ifølge ham selv. Og her, midt i den vidunderlige paradishagen på den indiske landsbygda, er det ingen som har hørt om San Miguel-øl.

– Jeg har vondt i hodet. Skal vi gå ut å ta en kaffe? Og en sigg?

Men før vi får rømt gjennom de svale gangene marsjerer betjeningene inn med frokost. Ugjæret brød med karri- og urtedipp. Og urtevann.

–  Maten er laget med urter fra hagen.  Alt er dyrket uten kunstig gjødning. I ayurveda-tradisjonen skal maten vi inntar ha effekt utover det å fylle magen. Den skal være gunstig for helsen og for den enkeltes konstitusjon, sier Kalari-kokken med et smil. – Og maten skal være smakfull.

Vi spiser i taushet. Dupper brødet nøysomt i dippen. Ikke en dråpe går til spille. Men så får den belgiske naboen fruktjuice. Det ser unektelig ut som ferskpresset mangojuice. Skjelvende desperat etter en sukkerbit, spør jeg om også jeg kan få et glass. Og jeg tenker; med så mange mangotrær i hagen, burde her være nok mango til alle.

–  Beklager. Doktoren har rekvirert noe annet til deg. Bare gentleman får saft.

Demanding? Ja. Fulfilling? Magen ble langt fra oppfylt. Derimot ble løftet om fornyet skjønnhet oppfylt. På Gardermoen står min elskede og vinker ved utenlandsankomsten.

Han ser forbauset på meg:

–  Hvor har det blitt av den vesle magen din? spør han.

–  Borte vekk, elskling. – Men har du noe vin?

Den norske operatøren Golden Mango Travel arrangerer reiser til Kerala. 

 Foto: FRAN FERNÁNDEZ