Michelin-måltid til 39 euro i Barcelona

alkimia
ALKYMISTEN: Chef Jordi Vilà, chef og innehaver av Alkimia legger siste hånd på verket på sitt mesterverk.

Fotograf Fran (og Bortebest.nos tekniske geni) og jeg har i all beskjedenhet hatt et fabelaktig liv. Vi skrev nemlig en spalte i VG som het Matreisen. Det vil si at vi i tillegg til å reise også laget reportasjer om mat. En restaurant som jeg har vendt tilbake til er Alkimia i Barcelona. Både fordi chefene tar deg på en smaksrik reise rundt i matfatet Katalonia og fordi jeg ikke må betale det hvite ut av øyet for å spise her.  Og restauranten har altså én stjerne i den prestisjefylte Guide Michelin. Likevel er stedet ikke mer pretensiøst enn at chef og innehaver Jordi Vilà kom kjørende på moped med ingredienser i en ryggsekk.

Bli med meg til verdens deiligste klasserom, nemlig Diane Seeds matlagingsskole i Roma

SVINAKTIG GODT: I bunnen av stjernechef Jordi Vilàs eksperimentelle retter finner man den katalanske mar y montanya-tradisjonen, hvor man blander råvarer fra Katalonias hav og fjell. Hos Vilà blir dette til svinekinn og østers.

SVINAKTIG GODT: I bunnen av stjernechef Jordi Vilàs eksperimentelle retter finner man den katalanske mar y montanya-tradisjonen, hvor man blander råvarer fra Katalonias hav og fjell. Hos Vilà blir dette til svinekinn og østers.

Vilà er en av representantene for den såkalte nye katalanske bølgen, hvorav innehaver av den nå nedlagte El Bulli, Ferran Adrià, er den fremste. Han startet opp Alkimia i 2002.

Som man blander nytt og gammelt i arkitekturen i Barcelona, mikser Vilà tradisjonen inn i de nye teknikkene. I Katalonia råder den såkalte mar i montanya-tradisjonen; det betyr fersk fisk fra havet, vilt fra heiene og fjell og mye grønnsaker. Derfor får man ofte både blekksprut og kjøttboller i samme rett. Vilà tar tradisjonen inn sin alkymi. Den retten han er mest stolt av er nemlig marinterte østers med glaserte svinekinn.

— Jeg jobbet i tre måneder med denne retten, forteller han og viser rundt på kjøkkenet der et team med kokker jobber i dyp konsentrasjon med dagens menú de degustació.

Mange forbinder Michelin-restauranter med stive kelnere og stram atmosfære. Men slik er det virkelig ikke på Alkimia. Kelnerne, som snakker et litt hakkende engelsk, tegner og forklarer mens de bærer ut rett etter rett. Det er ikke til å komme bort fra at jeg lurte på hvordan et par av rettene egentlig skulle spises, men det var ingen som syntes jeg var teit da jeg spurte. De ble derimot veldig fornøyde over å kunne forbarme seg over meg, et gudsord fra landet.

Mer sulten? På Sicilia kan du lære å lage Guds mat. 

MATGLEDE: Kelnerne er hjelpsomme og guider deg gjennom matreisen.

MATGLEDE: Kelnerne er hjelpsomme og guider deg gjennom matreisen.

Det mest spennende, synes jeg, er hvordan maten hele tiden står i sentrum. Rommet er minimalistisk innredet. Ingenting skal stjele oppmerksomheten fra maten. Salen er også fiffig lyssatt, og rettene ser om mulig enda mer appetittvekkende ut under lysene ved bordet.

Alle ingredienser i måltidet er fra Katalonia og Spania. Å spise her er virkelig en innføring i spansk jordbruk, fiske, vinproduksjon og historie. Og ikke minst får du en forståelse av alt arbeidet som ligger bak de enkelte ingrediensene.

Og prisen? Som lovet er det billig. På dagtid kan du få en såkalt menú del día med tre retter til 39 euro. En smaksmeny koster 130 euro. Du kan få rimelig vinpakke til.

Carrer de Industria 79
www.alkimia.cat

FOTO: FRAN FERNÁNDEZ

 

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet "fjerne filmen" i kameraet.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *