Kvinnekaker på Kreta

Kreta_Rethymnon_02
Kreterne blir aldri lei av kantaifi, og 81 år gamle George har ingen tanker om å gi seg.

Til Kreta for å spise kaker? Javisst!

I en av Rethymnons sjarmerende smågater dufter det søtt. Jeg lukter meg frem til bakeriet, som hverken har skilt eller disk. Her kjøpes det rett fra bakstebordet.

Dryppende søte

“Du må smake! Disse her passer best for kvinner. De er så søte skjønner du, så søte at de drypper!” Det er Paraskevas Xatziparaschos som byr meg på kaker i farens bakeri. Moren hans, Katerina (71), følger med fra hjørnet der hun hviler bena noen minutter før neste baklavadeig skal strekkes ut over bordet.

Kreta Baker

Paraskevas Xatziparaschos (prøv å si det du med munnen full av baklava!) er egentlig ingeniør, men på grunn av finanskrisa har han istedetfor blitt andre generasjon baker.

Sukkerånde

Jeg smaker på baklavaen, en kalorifest av de helt store, og det er bare å gi seg hen når den smelter i munnen og etterlater meg med tidenes sukkerånde. Nå skal det sies at jeg er over gjennomsnittet glad i baklava, men denne her, den er så fersk at superlativene må hentes ned fra øverste hylle.

Trening på Kreta

Baklava og kantaifi er klassikere på greske kakebord.

Baklava og kantaifi er klassikere på greske kakebord.

Kaker i et kapell

Smaksopplevelsen blir ikke akkurat dårligere av at bakeriet ligger i et gammelt kapell i en av Rethymnons vakreste gater. Det slitte lokalet har en patina som kun er et gammelt bakeri verdig. Murpuss på veggene, og et florlett dryss av mel og melis over møblene. Innerst i lokalet står sjefen selv. 81 år gamle George lager kantaifi ved en gedigen steketakke av kobber. Han er baklavaveteran, og vinker meg inn.

– Se her, sier han og peker bort på kontorpulten sin. Der står det en svart telefon av typen man bare finner på teknisk museum, en nedmelet radio og et bilspeil. George snakker ikke engelsk, så han peker på speilet og på gassblusset, og opp til øynene sine. Den gamle bakemesteren har kanskje ikke haukeblikket intakt lenger, men ved hjelp av bilspeilet så holder han øye med gassblusset. Det må nemlig være jevnt, hvis kantaifien skal bli god.

Her viser George oss hvordan han tryller frem kantaifi (musikk: Anne Grete Preus).

 

Jeg har faktisk lurt litt på hvordan disse syltynne trådene blir til når jeg har knasket meg gjennom baklavaekstravaganser i Tyrkia og på Kos. Men på besøk i Xatziparaschos-familiens bakeri skjønte jeg det: Det må være sånn at alle greske byer med respekt for seg selv har en egen baklavabaker som utfører håndverket med presisjon og kjærlighet.

Grrrresk vin – endelig god!

Det er lite som røper at dette gamle kapellet er et bakeri.

Det er lite som røper at dette gamle kapellet er et bakeri med sjel.

 

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *