Kamalaya – en uke etterpå

Kamalaya_03
Dyktige Miew veileder meg gjennom asanaen Tree pose på vakre Kamalaya.

For de av dere som titter innom Bortebest jevnlig, så vet dere at jeg var på Wellness Retreat i Thailand i forrige uke. Et magisk sted der det eneste minuset var at jeg gikk rundt og var konstant tissatrengt på grunn av alt vannet og alle detoxjuicene jeg ble servert.

Yoga og meg

Målet mitt med oppholdet var å bli hooked på yoga. Eller i hvertfall å få en så grundig innføring at jeg blir i stand til å drive med yoga på egen hånd. Plenumsklasser har jeg ikke tid til i hverdagen. Nå skal det sies at min erfaring med yoga er minimal. Jeg har gjort et forsøk et titalls ganger, uten egentlig å føle noe mer enn total forvirring. Det er så mye å tenke på! Pusten, holdning, posisjoner og ja, pusten igjen. Nei, gi meg heller joggesko og en times løping hvor jeg kan la tankene fare.

Ta, tam! Så fornøyd med å lære noe nytt.

Ta, tam! Så fornøyd med å lære noe nytt.

Kamalaya = feelgood

Opplegget på Kamalaya er snekret samme slik at man kan velge seg ulike program. Alt fra Healthy Lifestyle og Stress & Burnout til Emotional Balance og Yoga. Jeg valgte altså yoga, selvom jeg sikkert kunne hatt godt av alle de andre også. De aller fleste velger seg Detox-programmet. Det er jo sånn at terskelen for å sette igang med slike omfattende endringer hjemme er ganske høy for de fleste. På Kamalaya kommer man til dekket bord, både når det gjelder mat, massasjer og andre behandlinger. Det er faktisk så deilig å være her at hele 40 prosent av gjestene har vært her før. Det er mange, særlig når man vet at et opphold koster mellom 20.000 – 50.000 kroner.

Jomfruer på treningstur

Detoxsalat med avokado og granateple. Fy søren, så godt!

Detoxsalat med avokado og granateple. Fy søren, så godt!

Røntgenblikk

Jeg hadde fem økter med min yogalærer Miew. En bitteliten, thailandsk kvinne utrustet med røntgenblikk. Jeg tuller ikke, mens hun veiledet meg gjennom de ulike asanaene klarte hun å legge merke til at ryggraden min er skjev. Jeg må også jobbe med å justere hoftene og benstillingen. Jøss! Lett var det ikke. Men Miew var supertålmodig, og viste meg (gang på gang) hvordan jeg skulle gå fra høy planke til høy kobra til downward dog. For hver økt ble jeg litt flinkere, og husket på hvordan jeg skulle korrigere hver enkelt bevegelse for at den skulle være optimal for meg og min rygg. En personlig yogatrener er absolutt noe jeg anbefaler, for jeg vet jo hvordan jeg opplever øktene i fellestimer. Da gjør jeg mitt beste, og lurer hele tiden på hva jeg gjør feil. Her slapp jeg det.

Slank på Ayurvedapalass i India

Hva tar jeg med meg tilbake hjem?

Nå skal det sies at jeg ikke har prøvd meg på en eneste downward dog siden jeg kom hjem for fem dager siden. Men jeg skal. Det er bare disse evinnelige deadlinene i etterkant av en reise som krever hver våkne time. Men så snart jeg finner roen, så har jeg planer om å teletransportere Miew til takterrassen min her hjemme sånn at jeg kan fortsette med de gode vanene. Egentlig kunne jeg ha flyttet til Kamalaya for godt. Det er et sted der det er godt å være. Jeg sov godt, våknet godt, spiste godt og trente godt. Og nå som jeg såvidt er gjennom førtiårskrisa, så har jeg begynt å spare penger til femtiårskrisa. Den tror jeg nemlig bør skli unna i all stillhet på Kamalaya, der jeg kan skåle i te og føle meg i balanse.

 

Deilig jasminte. Stevia serveres i bladform ved siden av.

Deilig jasminte. Stevia serveres i bladform ved siden av.

Kamalaya Koh Samui på Instagram

 

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *