Hva gjorde du i Venezia, Camilla Pihl?

Venezia_ekte_reisereportasje_01
Nitrist lesing: I månedens Elle tar Camille Pihl leserne med til Venezia.

I marsutgaven av Elle publiseres en reisereportasje fra Venezia. Det er moteblogger Camilla Pihl som deler sine beste adresser og tips til byen hun kaller magisk. Jeg kunne ikke vært mer enig med henne. Byen ER magisk.

Det er bare synd hun ikke makter å formidle en eneste smule av denne magien til leserne. Hun guider dem derimot fra turistfelle til turistfelle, fra Markusplassen til Harry’s Bar. Stønn. Heia motebloggeren!

Å føre leserne bak lyset

Reportasjen opprører meg. Ikke bare fordi hun guider leserne til Venezias verste høl, men også fordi de aller fleste av leserne sannsynligvis ikke legger merke til at reportasjen er basert på et samarbeidsprosjekt Camilla Pihl har med Louis Vuitton. Hun opplyser dette i bloggpostene sine fra oktober da hun var der. I Elle er de også klar over at Pihl ble sponset av Louis Vuitton, og den informasjonen finner du hvis du lener hodet nitti grader mot venstre og henter frem lupen.

Hallo! Kjære Elle-lesere: DETTE ER PRODUKTPLASSERING. Dere skjønner det, ikke sant?

Venezia_ekte_reisereportasje_02

Legger du hodet på skakke og finner frem lupen, kan det hende du får med deg at reportasjen er sponset av Louis Vuitton.

Dette er dessverre ikke en reportasje som handler om Venezias virkelige godbiter. Det handler derimot om et samarbeid bak kulissene: Mest mulig synlighet for Louis Vuitton og Camilla Pihl, kyndig forkledd som en reisereportasje. Det er to bilder av bloggeren i reportasjen. På begge bildene bærer hun Louis Vuitton-vesker godt synlig. (Jeg skulle gjerne likt å se summene som har skiftet hender i forbindelse med denne reportasjen). At Elle med sitt internasjonale renommé har plassert en av Norges mest populære bloggere med Louis Vuitton-vesker på redaksjonell spalteplass er  mildt sagt ugreit. Har redaksjonen glemt Vær Varsom-plakaten?

Vær Varsom punkt 2.2

Redaktøren og den enkelte redaksjonelle medarbeider skal verne om sin uavhengighet, integritet og troverdighet. Unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet.

Sorry, jeg kjøper bare ikke denne ‘guiden’. Hadde den vist seg å være en god guide til Venezia, skulle ikke jeg ha tydd til pekefingeren. Tvert i mot. Jeg synes det hadde vært utrolig kult å lese om Camilla Pihls ‘hemmelige’ Venezia-adresser. Jeg har tross alt brukt mange reisedøgn og penger fra egen lomme for å sanke mine egne favorittadresser, og det hadde vært interessant å lese om hvilke steder Camilla Pihls radar hadde funnet frem til. Men når denne guiden er en ulv i fåreklær, en såkalt reisereportasje, som hverken avslører hemmelige adresser eller gode tips, så blir jeg kritisk. Dette er copy-paste-journalistikk (fra Tripadvisor?) som villeder mer enn den guider.

Men det er kanskje ikke så rart. Til Camilla Pihls forsvar skal det sies at det i reportasjens innledende avsnitt står at dette er hennes første reise til Venezia. Hun var der i hele tre dager. Tydeligvis perfekt grunnlag for å lage en ‘Guide til det hemmelige Venezia’. Jeg kan skrive en riktig lang post om dette her, og plukke Elles reportasje fra hverandre som en Lego-kit. Og vet dere hva? Det er nettopp det jeg skal gjøre. For uten konkrete eksempler er det sikkert lett å avfeie meg.

Men hør her:

I Elle står det:

DIGG DRINK: Ta en drink på Harry’s Bar, som er kjent for å ha byens beste Bellini, men som også kan skryte på seg å servere en helt rå Dry Martini. Dette er et nokså populært og lite sted, så belag deg på å måtte henge litt i baren de første minuttene.

Jeg sier:

TURISTHØL: Har du lyst til å sitte side om side med bælfeite amerikanere og drikke verdens mest oppskrytte drink, så dra på Harry’s Bar. Det var her de oppfant Bellinien (most fersken med prosecco), men den smaker vel så godt andre steder i byen. Og er langt rimeligere.

I Elle står det:

Budsjett-tips! Stikk innom det lokale supermarkedet! Her får du de beste og mest fantastiske ostene for en slikk og ingenting. Kjøp med deg et ferskt brød og litt skinke, sett deg på en bro og nyt en herlig utelunsj!

Jeg sier:

Sparetips: Stikk et par meter unna turisttråkket, og nyt en treretters lunsj for 150 kroner. Sett deg for all del ikke på broene med en picnic. Lokalbefolkningen hater denne turistuvanen som blokkerer deres rutenett og etterlater store mengder søppel i kanalene.

I Elle står det:

BRO, BRO BRILLE: Byen er full av vakre broer. På listen over de du så absolutt bør få med deg er småbroene Ponte dei Pugni og Campo San Barnaba, i tillegg til et par av de mest populære Ponte dell’Academia og Rialto-broen.

Jeg sier:

Campo San Barnaba er IKKE en bro. Det er en åpen plass, så her avslører dere enten elendig retningssans eller, enda verre, elendig deskjournalistikk. (For de av dere som ikke vet: Deskjournalistikk er arbeid som gjøres hjemme i Oslo ved hjelp av Google).

Ponte dei Pugni er derimot en veldig sjarmerende bro. Men hvorfor skal leserene dra hit? Det står det ingeting om i Elle. Jeg skal hjelpe dere. Fordi det oversatt betyr ‘Knyttnevenes Bro’, og var det mest emblematiske stedet for klanenes slosskamper på 1600-tallet. Da gjaldt det å få inn så mange fulltreffere som mulig (med knyttnevene), og dermed lempe motstanderklanen ut i kanalen.

Og hvorfor tipser dere om Ponte dell’Accademia?  Den er ganske riktig en av de fire broene som krysser Canal Grande, men her finner du bare en uimponerende konstruksjon i tre fra 1985. Sorry, dette dufter uvitenhet og en grundig undervurdering av reisevante lesere og ikke minst av verdensarven Venezia.

Visste du det, Camilla?

Og visste du at du kunne ha shoppet de lekreste smykker i Venezias perleforretninger? Der glassperlekunsten lever i beste velgående selv 600 år etter at de først begynte å lage glass på Murano.

Tok du en stemningsfull gondoltur i måneskinn? Drakk du lokal Venetovin? Sto du kanallangs og spiste cicchetti?

Neppe. Og hvis du gjorde det, hvorfor tipset du ikke leserne om det?

Sorry girl, when you mess with Venezia, you mess with me.

Er dere interesserte i virkelige skatter i Venezia, så kan dere stole på at Bortebest viser vei:

Mine tre favorittbarer i Venezia

Venezia_bar_04

Folkens, dropp for guds skyld turistfellen Harry’s Bar! Det tilsvarer baren Scotsman i Oslo, og er ikke på noen måte representativt for Venezias skatter.

Sankta Lucias mumie 

Og ikke minst: Hvordan redde Venezia?

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

22 kommentarer

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *