Godterihimmelen i Paris

Sånn får du barna til å elske Paris!

Små føtter blir lei av bytrasking, sånn er det bare. Men godteriknasking derimot, blir de ALDRI lei. Så jeg stiller beredt. Mitt trumfkort når jeg har med barna til Paris heter Le Bonbon au Palais (19 rue Monge, 5. arrondissement). Det er en spesialforretning for franske sukkertøy og sjokolader, eller bonbons, som de sier på fransk.

Lokalet er et gammelt klasserom der tavle, pulter og kartverk fortsatt er på plass. I delikate glassboller ligger godteriet og ser farlig fristende ut, og Juliette bak disken er godt vant til at barn gjør store øyne i møte med selveste drømmebutikken.

Øyhopp i Paris

Ferske marshmallows

– Har dere smakt ferske marshmallows før? spør hun. Svaret er nei, og da lar hun oss smake på seige stykker i alle regnbuens farger. – Marshmallows kalles guimauve på fransk, og har kun naturlige fargestoffer, forklarer hun. Vi setter tennene i et saftig stykke med appelsinsmak, og er solgt. De skyaktige putene finnes også med blåbær-, bringebær-, kokos-, banan-, sjokolade-, kirsebær- og vaniljesmak.

Le Bonbon au Palais har spesialisert seg på å føre sukkersøte spesialiteter fra alle Frankrikes regioner. Salte smørkarameller fra Bretagne, eplesukkertøy fra Normandie, lakris fra Uzèskrystalliserte fioler fra Toulouse, nougat fra Montélimar, og så videre. Det beste er at alt er lagd av små produsenter som garanterer naturlige ingredienser. Det er et flott sted å lade opp sukkerlagrene, pumpe opp blodsukkeret, og ikke minst, å handle med seg noen lekre gaver hjem.

To souvenir or not to souvenir


Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *