Fiskerne i Kerala

india swordfish
I den indiske staten Kerala, sør i India, ligger det en liten landsby, Kovalam. Hit har det kommet vestlige turister siden 1960-tallet. Like ved ligger fiskersamfunnet Vizhinjam, som består av både katolske kristne og muslimer, og her finnes det kirke og moske. Desember 2004 rammet tsunamien dette området, og det forstyrret havbunnen og påvirket fisket. Fiskerne har etter det vært nødt til å trekke lengre til havs for å fiske, og det har gjort at de har fått mindre inntekt.

I Vizhinjam har ikke husene verken strøm eller innlagt vann. Mange får litt hjelp fra staten, og det kristne samfunnet samler inn penger til dem som trenger det mest. Her er det mye solidaritet.

Hver dag bøter fiskerne garnet, før de drar flere kilometer fra kysten. Her er det flere sjanser for å få fisk med litt størrelse, ikke minst er det flere arter å velge mellom. På stranden venter folk på at de skal komme tilbake, slik at de kan få penger ut av fisken. Hvis én av fiskerne kommer til land med en sværing, er folk forventningsfulle og glade. Dette bildet ble tatt i det en fisker skal til å dele opp dagens kjempefangst for å gi den til kjøperen.
Kanskje det blir middag til en turist i Kovalam?

Fran Fernandez

Oppdragsgivere: Jeg er spansk, og bor i Spania i Salamanca, som er en liten universitetsby. Jeg har tidligere bodd mange år i Barcelona, dit jeg flyttet for å ta et fotokurs. Slik startet jeg min karriere som frilansfotograf. Jeg har jobbet for mange norske publikasjoner som reportasjefotograf i samarbeid med ulike journalister, blant andre i VG, Aftenposten, Dagsavisen, NTB Tema, Dagbladet, Magasinet, Hjemmet og KK. Jeg har også hatt oppdrag i internasjonale byråer som Pearson og Dk.

Favorittsted: Lisboa. Fordi selvom det er Portugals hovedstad, så ligner det mer en småby. Å vandre gatelangs, slå av en prat med lokalbefolkningen, hoppe på nummer 28-trikken til Alfama, ta verdens beste kaffekopp på Confeitaria Nacional, gå seg vill i Barrio Alto på jakt etter en fest bak en hvilken som helst dør… i Lisboa går tiden sakte.

Beste reiseminne: El Camino de Santiago. Å gå fra den franske grensen til Santiago de Compostela i Spania i en måned der over 760 kilometer skal tilbakelegges virker ikke som en nytelsesreise før man begynner. Men El Camino er mer enn en reise. Det er å møte andre vandrende fra hele verden med Nord-Spanias varierte regioner og landskap som kulisse. Det er maten underveis, og gjestfriheten man møter. Og ikke minst, å isolere seg fra det moderne livets stress for å finne tid til å reflektere og til å finne seg selv. En pilegrimsferd er en annerledes måte å reise på.

Verste reiseminne: På en reise til Nepal måtte jeg bytte fly i Karachi (Pakistan), og ettersom tiden i transit var veldig lang hadde reisebyrået ordnet et hotell i Karachi by (til tross for at vi ikke hadde visum). Hotellet hadde fire stjerner, men de skitne rommene, måten de ansatte behandlet oss og den elendige maten kvalifiserte ikke engang til en ussel stjerne. Jeg mistet lysten på hele byen ettersom det var førti grader ute, intens luftfuktighet og skyer av malariamygg.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *