Ærø – de druknedes øy?
For lesehesten starter reiser ofte med en god roman. "Vi, de druknede" brakte meg til idylliske Ærø. Bli med i Carsten Jensens fotspor!
For lesehesten starter reiser ofte med en god roman. Vi, de druknede brakte meg første gang til idylliske Ærø helt sør i Fyn-havet. Siden har jeg jevnlig vendt tilbake.
En middelaldrene svenske er besluttsomt på vei bortover Kirkestræde i Marstal. «I Carsten Jensens fodspor» står det på den lille brosjyren han trekker opp av lommen. Han stanser på hjørnet av Skolegade. Der ligger restaurant Vingården, reist på tuftene av det som i romanens tid var lærer Isagers helvetesskole – behørig omtalt i Vi, de druknede. Etter den brutale skolemesters velmaktsdager, har bygningen to ganger brent ned til grunnen.
Selv skrår jeg ned mot havnen etter å ha vekslet noen ord med svensken om hva gode bøker kan føre til. Som journalist (med avtale) er jeg så heldig å kunne banke på døren til til det lille trehuset i Strandstræde som Carsten Jensen har gjort til sommerhus og skrivestue i byen hvor smugene er så trange at en full sjømann hadde to vegger å lene seg til på veien hjem fra havnekneipa. Til tross for gatenes beskjedne format, gir Carsten Jensen følgende beskrivelse: «Alle gatene og stredene i Marstal var hovedgater. Alle førte ned til Verdenshavet. Kina befant seg i bakhagene våre. Gjennom vinduene i de lave stuene kunne vi se kysten av Marokko».
Suksessforfatteren smiler blidt til spørsmålet om hvordan det oppleves å ha blitt en turistattraksjon.
– Det er i hvert fall skjønt for byen. Søfartsmuseet har hatt en økning i besøkende på 20 prosent de siste årene. Dette er mennesker som er kommet til Ærø på grunn av boken. Det er fascinerende å ha kunnet gripe inn i en bys liv på en slik måte.
9 reiseskildringer som fjetrer deg
En gave til fødebyen Marstal
Mange som lurte på hva «denne Jensen» hadde fore da han i år 2000, og som kjent forfatter, på ubetemt tid slo seg ned i sin fødeby Marstal. Det var 40 år etter at skipper-familien Jensen hadde gjort som så mange andre Ærø-beboere, nemlig flyttet fra den vesle øya som utviklingen var i ferd med å løpe fra. Carsten Jensen var 9 år gammel da familien fikk adresse i Ålborg. Da han kom tilbake med ideen om å skrive en roman om sine forfedres øy, hadde han ikke satt sine ben der på ti år.
Det er sin egen familiebakgrunn Carsten Jensen skildrer i den tykke romanen om hvordan fire generasjoner Marstal-sjøfolk formes av havets herjinger. Handlingen strekker seg over hundreåret fra 1848 til slutten på andre verdenskrig.
Og hele byen ble tatt med på laget da han jobbet med den.
I allianse med bibliotekaren hadde han opplesninger på biblioteket etter hvert som arbeidet skred frem. Han gjorde det hele tiden klart at avtalen var en byttehandel. Marstals innbyggere skulle få en bok om byen sin. Til gjengjeld ble de bedt om å skrape sammen det de hadde av relevante gjenstander, gamle brev og gode fortellinger, nedskrevet eller muntlig overleverte. Snart kunne han boltre seg i historier. De handlet mennenes liv på havet, om seilskuteferdene til Newfoundland, om unge gutter som ble slått og hundset, og mange av dem blåst til himmels under siste verdenskrig. I denne tette veven av fantasi, myter og virkelighet ble problemet å skille mellom diktning og sannhet.
I fem år arbeidet Carsten Jensen med Vi de druknede. Da romanen ble lansert høsten 2006, var det stor fest på Ærø. Alle fikk gratis øl og sandwich. Carsten Jensen ble møtt av en flaggborg som strakk seg fra havnen og innover i byen han han gikk i land fra fergen.
– Jeg ble meget rørt, sier han oppriktig.
I løpet av 2-3 måneder hadde 1 200 av Marstals rundt 3000 innbyggere kjøpt Vi, de druknede. Og hvert år opplever de at turistene kommer for å oppleve den forunderlige øya hvor så mange ga sitt liv til havet.
