Med penger, pass og pumpe til København

Har du hørt historien om de tre små fisk? De som endte sine dager i en fiskehandlerdisk? Det har jeg også. Circa 15 ganger daglig de siste fire månedene for å være nøyaktig. Etter at jeg fikk baby har det på en måte vært «the soundtrack of my life». De siste ukene har jeg hatt et brennende ønske om å snu kassetten.

Jeg har drømt om reise bort en tur alene, litt lenger og hakket mer glamorøst enn Lambertseter-senteret. Da det dumpet inn en invitasjon om å ringe jula inn i København, var jeg ikke vond å be. En dagstur til Kongens by, med gaveshopping og julelunsj på menyen, er jo helt perfekt! Men hva med babyen?

Lille Jonathan får en massiv frokost. Jeg legger fram ulltøy i størrelse 74 cm, og utstyrer mannen min med tre tåteflasker og en full boks med morsmelkserstatning. Det behøver jeg selvsagt ikke, for dette skjønner mannen min helt selv, men du vet – for å være på den sikre siden. Rett over klokka sju løper jeg ut i morgenmørket med fuskepels og glatte sko. Jeg skal til utlandet!

Jeg elsker flyplasser generelt og Gardermoen spesielt. Stort, men ikke for stort og et sted for høye forventinger og lave tax free-priser.  Taxfree’n på Gardermoen kommer godt ut i prisundersøkelser, og det kan være litt å spare ved å kjøpe tollfrie varer her.  Jeg spotter ut neglelakker, kremer og vinflasker og noterer meg prisene bak øret. Utvalget på Kastrup er enda større og prisene på parfyme, make-up og hudpleieprodukter er etter sigende billigere på flyplassen i København, Så jeg venter med innkjøpene. Nå nyter jeg først og fremst å kunne gå helt alene uten å måtte rugge barnevogna på de mest kunstferdige vis.

SK 1455 er klar til avgang. Jeg har satt meg godt til rette i mitt favorittsete, midtgang på bakerste rad. Kort vei til serveringstralla og toalettet, og førstemann ut bakdøra ved landing. Jeg har hele 50 minutter for meg selv og blir nesten stressa ved tanken på hvor mye hyggelig og avslappende jeg skal rekke på denne tiden. Jeg har kjøpt meg kjeks og kaffe, og må selvsagt også lese magasinet i setelommen foran meg. Også må jeg rekke å sove litt. Det blir ikke noe særlig greie på noen av delene. Det er liksom noe som mangler, noe jeg har glemt. Babyen! Så jeg blar og lukker øynene annethvert minutt. Så lander vi på Kastrup. Hurra, jeg er i København. Hjelp, jeg er en hel flyreise borte fra sønnen min. Som er i de tryggeste hender hjemme hos pappa. Skjerpings!

Det ærverdige hotellet d`Angleterre er pyntet til jul. I lobbyen sitter gjestene foran peisen og leser aviser, og på restauranten Marchal fyller bordene seg med lunsjgjester. Det er bare noen få timer til julelysene tennes på hotellets fasade, en lystenning som for mange er selve startskuddet for jula i København. Hotellets kreative direktør har nok å gjøre. Overalt er det blomsterdekorasjoner og julepynt, og et flere meter høyt julekuletre som glitrer mot meg.

«Vi starter det hele med et glass champagne», smiler kelneren. Marchal har en Michelin-stjerne og det er store forventinger knyttet til årets julelunsj. «Røkt ål med sjalottløk og tangmajones. Kamskjell med jordskokksuppe og persilleolje. Andebryst med skorsonnerot, grønnkål, vadouvan og Gammel Dansk. Ris à l’amande med kirsebærsaus. Velbekomme!»

Aldri har det smakt så inn i hampen deilig med champagne, og etter et glass blir jeg veldig morsom og spøker på både norsk og dansk. Ut fra kjøkkenet kommer den ene retten dejligere enn den andre. Det klirrer i glass og summer i stemmer, og utenfor de store vinduene, haster københavnerne forbi. Jeg føler meg veldig kontinental. Det tikker inn en mms av en nydelig, sovende baby. Så kommer brystsprengen.

Når man først skal nedverdige seg til å sitte med puppen ute på et fremmed toalett, så er det jo stas å gjøre det på et fjongt sted. Det er på tide å lette på trykket, så jeg går til det innerste toalettet i nederste etasje, finner fram pumpa og setter i gang. Damen som rydder utenfor, lurer helt sikkert veldig på hva jeg driver med inne i (ku)båsen min. Det tar jo en evighet før jeg bli ferdig. Kanskje hun tror jeg er narkoman?

Kl 15.30
Det er mange grunner til at København er en av mine favorittbyer, og butikkutvalget er en av dem. Lett og fin i kroppen, spinner jeg ut av hotellet og i retning Strøget. I den øverste delen av Strøget ligger designerbutikkene tett. Her har jeg ikke råd til noen verdens ting, så jeg strener over Amager Torg og finner kjapt mine favorittbutikker; interiørmekkaet Illums Bolighus og klesbutikkene &Other Stories, Saint Tropez og Message. Jeg finner som vanlig noe jeg bare MÅ ha med meg hjem. Hadde jeg hatt litt bedre tid ville jeg ha løpt en tur innom klesbutikkene Second Female i Købmagergade og 2nd Day på Magasin du Nord også, og kanskje en ørliten tur innom klesbutikkene på Illums, men det får bli neste gang. Straks er det nemlig lystenning på d`Angleterre.

Tusenvis av mennesker har funnet veien til Kogens Nytorv for å overvære årets lystenning. Den Kongelige Livgardes Musikkorps har tatt på seg galluniformene og de gigantiske hattene sine, og spiller julesanger. Så tennes lysene.

Wow! Hakeslep! Applaus! Årets fasade består av tusenvis av lys og har kostet hele 2,5 millioner kroner. Dekorasjonene er en gave til byen fra hotellet, og i tillegg til å være vakker, er årets fasade også et politiske statement og en hyllest til noe vakkert, men skjørt – nemlig isbjørnene. Som et symbol på klimautfordringene, er isbjørnene en stor del av dekorasjonene i år.

Jeg rekker akkurat en ettermiddagsgløgg på hotellet, før jeg retter snuten mot Kastrup. Jeg har nemlig lagt inn en ekstra time her for å rekke innom noen av butikkene… Her venter nemlig skobutikken Apair, Marc Jacobs og en miniversjon av Illums bolighus. I løpet av en time har jeg kjøpt flere julegaver, både til meg selv og venninnene mine, og en obligatorisk mengde lakris på utsalget til Johan Bülow.

Sliten nå. Etter en blund på flyet hjem og en runde på tax free-butikken, har jeg nå både prosecco til en hel armè, maskara, ansiktskrem, sjokolade, lakris, julegaver og noen splitter nye bluser i bagasjen. Det er bare  å kreke seg mot flybussen. Jeg har vært borte i 14 timer, men det føles som to dager. Vel hjemme ligger en liten baby med pysj og sover søtt. Nei, han har visst ikke savnet meg, og han har bare vært blid og fornøyd, blir jeg fortalt. Jaja, da er det duket for flere dagsturer til det store utland for min del i 2016. Bare gi meg en destinasjon så fikser jeg penger, pass og pumpe!