Bath – Englands vakreste by

Endelig skulle jeg få oppleve Bath. Byen jeg har hørt om i over tjue år og som har stått på UNESCO’s verdensarvliste siden 1987. Jeg visste den var smellvakker lenge før jeg satte min fot på Pulteney Bridge. Dette blikkfanget av en bro – der Avon-elven renner gjennom tre bueganger – slik den har gjort siden broen sto ferdig i 1774.

Velduftende bro

Utførelsen minner om Rialto-broen i Venezia og Ponte Vecchio i Firenze med butikker på begge sider, og allerede før jeg hadde krysset broen var jeg solgt.

Vanligvis lukter broer en udefinerbar blanding av våt stein og gatebikkjepiss. Pulteney Bridge dufter av sprø croissanter og ferskmalt kaffe, nybakte scones og Earl Grey. Det er fort gjort å havne utpå en kalorismell allerede før man starter sightseeingen. Brigit’s Bakery har sannsynligvis byens aller beste utsikt – forbi kakedisken – ned en trapp – og vips sitter du på en terrasse bygd inn i broen.

Å sove i en båt

Men la meg begynne med innlosjeringen. Nå har jeg blitt så voksen at for å virkelig nyte en by, så vil jeg bo godt. Men godt trenger ikke nødvendigvis bety fem stjerner og butler. Tvert i mot. Jeg er en sucker for uvanlige overnattinger, og i Bath sjekket vi inn på wide beam-båten «Top Dollar».

Her var jeg også solgt fra første sekund. Det var litt sånn klyp-meg-i-armen-følelse å stige ned i den 65 fot lange båten som ligger fortøyd ti minutters gange fra sentrum. Det velutstyrte kjøkkenet minnet mer om en hobbykokks drøm enn en kjip bysse. Mer om oppholdet på TOP DOLLAR HER.

Intimt, vakkert og vått

Men tilbake til Bath. Denne vakre byen som kanskje er mest kjent for sine romerske bad og for det litterære avtrykket Jane Austen har satt i byens mange parker og arkitektoniske perler. Hun nevner byen i alle sine seks bøker, og handlingen i bøkene  Northanger Abbey og Persuasion er lagt til Baths historiske sentrum.

Jeg har ikke lest alle Austens verker, men må innrømme at jeg er svak for litteraturens førsteelsker: Mr. Darcy i Pride og Prejudice. Jeg er fristet til å nevne hvordan jeg har latt meg underholde av at Colin Firth har spilt Mr. Darcy i en seriøs BBC-produksjon av klassikeren OG i den langt mer moderne tolkningen i Bridget Jones.

Do’s & Don’ts i Bath!

Jeg var fast bestemt på å bade i det samme vannet som gjorde at romerne bygde sine bad her i år 75 e.Kr. Det lar seg faktisk gjøre hvis du unner deg en spa-opplevelse på Bath Thermae Spa.

Jeg sjekket inn med datteren min, som aldri takker nei til en spa-opplevelse. Trettenåringen og jeg duvet rundt i det naturlig varme vannet i tre timer. Favoritten var takterrassen der du kan bade under åpen himmel, også måtte vi selvsagt innom damprommene og badstuene. Pris: 36 pund i ukedagene/40 pund i helgene. Det er en fantastisk opplevelse – men unngå helger, for da blir det fullt!

Turistfellebolla

Allerede på toget til Bath ble jeg anbefalt av nabopassasjeren å spise lunsj på Sally Lunns. Det er en klassisk kafe som ligger i Baths eldste bygning. Her serverer de spesialiteten Bath bun, og selv om jeg elsker å prøve lokale spesialiteter så var ikke dette en matopplevelse som satte spor.

En Bath bun sies å ligne en fransk brioche, og jeg er glad i brioche. Allikevel ble denne bolla en turistfelle for meg. For det første var vi omringet av kinesiske turister på Sally Lunns. De må ha lest om kafeen i en kinesisk guidebok og kollektivt bestemt seg for at dette er stedet for en typisk lunsj. For det andre var det kulinariske alibiet fraværende. En litt tam bolle, servert med smakløs topping. Ingen av oss lot oss begeistre, så er du lur unngår du denne kafeen.

Dette må du ikke gå glipp av!

Jeg kan varmt anbefale en tur med den typiske «hop on-hop off-turistbussen«. Jeg pleier ikke å ta slike busser, fordi jeg misliker følelsen av å gå i turistløypa, men akkurat i Bath var det en praktisk måte å orientere seg på. Alle (hvem nå enn det er) sier at Bath har et lite sentrum, men faktum er at severdighetene ligger nokså spredt. Jeg elsket å se The Royal Crescent som er et av Englands tydeligste eksempler på georgiansk arkitektur. The Circus ligger også på denne bussruten, og er nok et eksempel på Baths karakteristiske bygg – utført i den lokale steinarten Bath stone (sandsten), og et sted sosieteten frekventerte på 1800-tallet.

Jeg kan også anbefale en tur inn i de opprinnelige romerske badene. Her er det bygd et interaktivt museum, og du kan lett forestille deg hvor og hvordan romerne badet for å nyte godt av de helbredende kildene.

Vakre å se på, og spennende å finne ut mer om vannets helbredende effekt.

Bath Abbey. Et vakkert skue utenfra, men desto vakrere inni. Spektakulære mosaikkvinduer og gravstener både i veggene og på gulvet. Det spesielle taket i viftemønster fortjener at du hever blikket.

Sånn kommer du deg til Bath

Togstasjonene Paddington og Waterloo i London har direkteforbindelse med Bath, og togturen tar cirka halvannen time.

Du kan også ta tog til Bath fra Gatwick og Heathrow, men da må du legge inn ett togbytte underveis. Vi tok toget fra Paddington, og jeg fikk selvsagt tatt en selfie med den berømte bjørnen mens vi var der.

Sjekk togtider og rutetabell her: www.trainline.co.uk

Her er båten vi bodde på

Har du lyst på en annerledes overnatting på vannet, så anbefaler jeg en sjarmerende wide beam boat fra Bath Narrowboats. Pris fra £ 105 per natt for to personer.