Den beste presangen: Reise
Hva kjøper man til barn som ikke trenger noen verdens ting? Den beste presangen er en reise.
I-landsproblematikken kan noen ganger ta helt overhånd, sånn som når presanger skal kjøpes til de vi er aller mest glad i. Barna mine ser som regel på meg som to store spørsmålstegn når jeg spør dem om hva de ønsker seg til jul eller bursdag. De vet jo godt at de har alt de trenger. Og mer til. Såpass innsikt håper jeg ihvertfall de har opparbeidet seg på reisene våre til Sri Lanka og Uganda de siste julene.
Og skulle det være noe de trenger, som nye sko, ny sekk eller en bok, så venter vi ikke lenger til jul eller bursdag for å kjøpe inn. Det skjer stort sett samme uke som behovet oppstår. Sånn er det blitt, men sånn var det ikke før. Da kunne jeg få både dynetrekk og ullsåler til jul, og nye truser sto ofte høyt på ønskelisten, husker jeg.
Barn har alt (for mye)
I dag har jeg kjøpt ny skolesekk til sønnen. Glidelåsen på den forrige var gått i stykker. Han satt og spilte Playstation da jeg kom hjem, og gadd såvidt å kaste et blikk ned fra hemsen for å godkjenne innkjøpet. ‘Ja, den er fin. Takk’, sa autopiloten med joystick i hånda og høretelefoner over ørene. Jeg hadde ikke akkurat forventet at takknemligheten hans skulle feie meg overende, men reaksjonen hans fikk meg til å tenke på noe. Hva kjøper man til barn som ikke trenger noen verdens ting?
Jo, man kjøper flybilletter og hotellovernattinger, konsertbilletter og opplevelser. Eller sagt med andre ord: kvalitetstid sammen.
Hvordan reise med et barn som ikke hører på?
Spør sønnen min hva han fikk til jul, og jeg lover at han ikke husker noenting. Men den 21. februar skal han se Malaga – Real Madrid, og det husker han. Presangen inkluderte også overnatting på samme hotell som Real Madrid-laget skal bo på i Malaga. Eller det vil si; på det hotellet jeg tror de skal bo på. Er man fotballmamma, så må man gjøre sin research vel, og med litt flaks får poden et glimt av Ronaldo og de andre heltene.
Snart har datteren min bursdag, og jeg vet godt hvilken reise jeg har lyst til å gi henne (men det kan jeg ikke røpe enda). Tidligere har hun fått tur til Paris, og lykken hennes i toppen av Eiffeltårnet var så inderlig og ektefølt at jeg visste at det var den beste bursdagspresangen hun kunne ha fått.
Heretter er dette min gavestrategi. Jeg vil heller gi opplevelser enn ting. Opplevelser vi deler, som blir til verdifulle minner. Det beste er jo at jeg som regel får være med på disse opplevelsene, så det er skikkelig vinn vinn! Ser jeg Ronaldo i frokostbuffeten skal jeg prøve å ikke gjøre sønnen min flau. Men jeg lover ingenting!
