Verden uten sikkerhetsnett

Detgarbra_07
Laos 2010: Ikke mitt stolteste øyeblikk. Nå vet jeg bedre.

Det går an å oppleve verden uten sikkerhetsnett

Hjelmer, sikkerhetsseler, giftfrie leker, sukkerfri mat og reflekser. Barna våre lever trygge, og innimellom kanskje polstrede, liv på hjemmebane. Og det er selvsagt bra. Men hva skjer når vi reiser utenlands, og ikke lenger har tilgang på disse vestlige godene?

Dette skjer:

Bangkok: Så passet kanskje ikke den redningsvesten så innmari bra på Siena...

Bangkok: Så passet kanskje ikke den redningsvesten så innmari bra på Siena…

Sri Lanka: Dette hadde ikke gått på NSB, men du verden så deilig!

Sri Lanka: Dette hadde ikke gått på NSB, men du verden så deilig!

Laos: Hverken hjelm eller sykkelsete, hvordan skal dette gå?

Laos: Hverken hjelm eller sykkelsete, hvordan skal dette gå?

Sri Lanka: Ikke ta på katter og hunder, pleier jeg å si til barna. Men noen unntak på man gjøre.

Sri Lanka: Ikke ta på katter og hunder, pleier jeg å si til barna. Men noen unntak må man gjøre.

Sri Lanka: "Ikke snakk med fremmede", pleier å vi å si. Men du verden så mange morsomme stunder man går glipp av da!

Sri Lanka: “Ikke snakk med fremmede”, pleier å vi å si. Men du verden så mange morsomme stunder man går glipp av da!

Sri Lanka: Å ta tuk-tuk er gøy! Og ganske så livsfarlig uten sikkerhetsbelte...

Sri Lanka: Å ta tuk-tuk er gøy! Og ganske så livsfarlig uten sikkerhetsbelte…

Skal tenåringen få være alene hjemme?

Poenget mitt er at vi ikke må bli så redde for å gjøre ting uten all den beskyttelsen vi har tilgang på hjemme, at vi ikke reiser. Vi må ikke få panikk når det ikke er barnesete i drosjen, eller når redningsvesten er fire nummer for stor. Ute i verden finnes det ikke stropper, hjelmer og beskyttelser mot alt. Allikevel overlever folk der også.

 

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *