Det er ikke bare Thailand som kan smykke seg med øyperler i Thailandbukten. Du finner det samme havet, den samme sanden og den samme øystemningen på Phu Quoc, som er Vietnams største øy.

Fem minutter etter ankomst på den vesle flyplassen hører jeg akkurat det jeg trenger: Øredøvende stillhet. Kontrasten fra trafikkaoset i Saigon er total. Gudskjelov. Her, femten kilometer fra grensen med Kambodsja, er det ikke ørene som skal jobbe. Nesa derimot, vrir seg i møte med dunsten av nuoc nam, en ram fiskesaus som produseres på øya. Fermentert fisk lukter ikke godt. Det gjør derimot pepperplantasjene som er spredt rundt omkring. Men altså. Nesa jobber overtid.

Phu Quoc har egen hovedstad som heter Duong Dong. Prøv å si det etter et par flasker Tiger-øl.
Saigons intense trafikkbilde er fraværende på Phu Quoc.

Neppe femstjerners

Jeg har bestilt bungalow på My Lan Hotel på østsiden av øya. Det viser seg å være en bommert, for det er på vestsiden av den tåreformede øya sola tar favel i horisonten. Men, men. Er man i et tropisk paradis, så skal det ikke stå på solnedgangsøyeblikket. Videre viser det seg at bungalowen (mulig det bare er meg, men ordet bungalow gir meg assosiasjoner til et drømmepalass på stranda) består av en vaklevoren seng med et hullete myggnett over. Dusjen er ute bak en betongvegg. Luksuriøst er det definitivt ikke. Men, men. Ofte er det slike steder som blir til de beste opplevelsene.

En fransk barnefamilie lot seg også lokke av en bungalow på stranda.

Vestsiden av øya er mer preppet for turisme. Phu Quoc er Vietnams største øy, og har følgelig en egen hovedstad, som heter, hold fast, Duong Dong. Prøv å si det etter et par flasker Tiger-øl. Her er det små butikker, et lite marked, flere dykkesentere og utallige fiskebåter som dupper i den vesle havna. Ganske så idyllisk.

Joda, Duong Dong egner seg godt for en fluktstolpause.

Som Thailand i gamledager

Dessuten markerer hovedstaden begynnelsen på stranda Long Beach, som er øyas mest kjente. Her ligger gjestehusene på rekke og rad, og du trenger ikke å gå langt for å finne et trivelig lunsjsted. Det minner veldig om Thailand. Bare i miniformat, og med en befolkning som er litt mindre vant med turister.

Vi utforsker Long Beach, og den yngste passasjereren sovner underveis.

Øst er best

Når sant skal sies, legger jeg til slutt min elsk på østsiden av øya. Til tross for at jeg ikke får sett solnedgangen fra bungalowen min. Strandsengene er kanskje eldre enn meg, og sannelig kommer det ikke drivende inn litt søppel med tidevannet en ettermiddag. Men følelsen av å være på en nesten-øde-øy er komplett. Og den følelsen er absolutt femstjerners.

Umoderne strandsenger og søppel i tidevannet kan også funke.

Sånn reiser du

Fly på 1 time fra Ho Chi Minh (Saigon). Tur/retur koster cirka 45 euro med VietJetAir.

Eventuelt kan du ta ferge fra havnebyen Rạch Giá.