Latterlig latte

Latterlig_latte_02
I Spania knerter de gjerne kaffen din med én del brandy.

I dag står det en sak på KK.no om hvordan en kaffe latte om dagen fort utgjør over 18.000 kroner i året. Det er forbrukerøkonom Elin Reitan som tipser om at du ved å droppe den daglige latten heller kan unne deg en langtur i Asia.

Det kommer kanskje som en overraskelse at små innknip i hverdagen kan resultere i en flott ferie. Det som overrasker meg derimot, er prisen på en kaffe latte. Med regnestykket til Reitan, koster kaffekoppen 50 kroner. FEMTI SPENN for en skvett kaffein og en dæsj melk!

Nå er det lenge siden jeg bodde i Norge, men hvis det er sånn at en latte koster latterlige femti kroner, så må man jo begynne å lure… Her i Spania drikker jeg en latte hver morgen. Her heter den riktignok café con leche, og tro meg, den er bedre enn alle lattene jeg har drukket i Norge til sammen. Pris: 1.20 euro. 12 kroner. Unner jeg meg en kaffekopp hver eneste dag, er kaffebudsjettet mitt 4.380 kroner i året.

Latterlig_latte_01

Morgenkaffen er mer enn et kaffeinboost. Dette er mitt sosiale alibi, ettersom jeg jobber alene.

Det er det verdt. For de pengene får jeg himmelsk kaffe, alltid servert med et smil av Manolo, som i tillegg booster selvtilliten min ved å konstantere at jeg er like guapa i dag som i går. Sånt er hyggelig når man har bikket førti og trenger alle de komplimenter man kan få.

Jeg tilbringer den første halvtimen av arbeidsdagen på cafe, der jeg svarer på mail, ser dagen starte i landsbyen hvor jeg bor og hilser på kjentfolk. Det er hyggelig, sosialt og dannet. Det er sydlandsk. Og jeg tror at det er denne opplevelsen av hygge og kontinentale vaner vi nordmenn føler på når vi kjøper latte. Om det er verdt 18.000 kroner i året? Kanskje ikke. Men jeg hadde heller funnet noe annet å knipe inn på enn latten.

 

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *