Yoga i Spania
Vi stikker til Jerez de la Frontera, for å teste yoga -og hesteretreat. Les om ashtanga med Vibeke Klemetsen, spanske dressurhester og ro i sjelen.
Vi stikker til Jerez de la Frontera, for å teste yoga -og hesteretreat. Les om ashtanga med Vibeke Klemetsen, spanske dressurhester og ro i sjelen.
Ride -og yogaretreat. Det høres jo nesten for godt ut til å være sant. Når settingen attpåtil er smellvakre Andalucia, lengst sør i Spania, er det bare å slå til. I fjor dro jeg til Las Mesas for å delta på Vibeke Klemetsens ashtanga yoga-retreat. De tolv deltakerne kom kvelden før meg, for ettersom jeg ikke bare skulle delta på opplegget, men også jobbe, var timeplanen min en litt annen enn deres. Jeg var på jobb for Kamille Puls, og du kan lese reportasjen her.
På den vakre gården Las Mesas har norske Magnus Rønningen og kona Chanel Banoža funnet sitt spanske paradis. Med trykk på spansk. Vi er i Jerez de la Frontera, i hjertet av Andalucia. Her pumper hjertene for tradisjon og flamenco, sherry og hestekunst. Det var her Ferdinand satt under korktreet sitt, og akkurat nå er landskapet fullt av de samme blomstene han luktet på: valmuer, margeritter og åkersennep. Våren er særdeles vakker her.
Gården er nesten femhundre år gammel, og yogaen foregår i jaktstuen foran en sprakende peis. Vibeke Klemetsen holder jevnlig yogakurs her, og trår varsomt på steingulvet mellom mattene våre.
–Ikke glem å koble dere på bandha, sier hun, og passer hele tiden på at tærne, albuene, nesetippene og skuldrene våre peker i riktig retning. Hva bandha er kan du lese mer om i Kamille Puls, for her på bloggen vil jeg heller gi dere en stemningsrapport fra stedet som er så vakkert at jeg må klype meg litt i armen for å forstå at jeg ikke drømmer.
Dette er yoga for feinschmeckere, tenker jeg midt i en asana som jeg ikke husker sanskritnavnet på. Så brer duften av kaffe seg i rommet. Snart er det frokost, og etter to timer på matta, skal det smake godt med solmodne tomater, nyplukkede jordbær fra nabokommunen Huelva og ferskpresset appelsinjuice.
Senere på dagen skal vi ri. Hadde jeg vært en lubben fjording, hadde jeg møtt disse spanske hestene med ærefrykt. For maken til grasiøse, veldresserte og kunnskapsrike hester har jeg aldri sett. Og jeg sammenligner dem forresten ikke bare med Ekebergs rideskolehester der jeg lærte å ri for hundreogsøtti år siden, men også alle andre hesterygger jeg har sittet på i Jamaica og Irland, Kypros og India. Disse er hesteverdenens bugattier, og kan få hvem som helst til å føle seg som en kompetent rytter.
En av damene i gruppen, som aldri har ridd før og i tillegg er livredd, galopperer som om hun aldri har gjort annet etter ti minutter. TI MINUTTER! Det er bare å rette en ydmyk takk til dyktige Alfonso López de Carrizosa Caballero, som instruerer oss, og henter frem det beste i både hest og rytter.
Takk til Vibeke som øser av kunnskapen sin på varmeste vis, takk til Chanel som åpner gården sin og lar oss få kjenne på hvordan det er å bo på spansk herskapsgård og takk til Alfonso og hestene hans som gir oss drømmeopplevelser i salen.
Og et ekstra smellkyss til hesten «min» Feria, som er langt mer begavet på ridebanen enn meg!
Her blogger Vibeke Klemetsen om helgen!
Her er neste kurs på Las Mesas: