Yoga i Spania

Yoga_las_mesas_03
Vibeke Klemetsen inspirerer med sine asanaer. Har hun ben i kroppen, mon tro?

Ride -og yogaretreat. Det høres jo nesten for godt ut til å være sant. Når settingen attpåtil er smellvakre Andalucia, lengst sør i Spania, er det bare å slå til. Denne helgen dro jeg til Las Mesas for å delta på Vibeke Klemetsens ashtanga yoga-retreat. De tolv deltakerne kom kvelden før meg, for ettersom jeg ikke bare skulle delta på opplegget, men også jobbe, var timeplanen min en litt annen enn deres. Reportasjen kommer på trykk en eller annen gang i løpet av året i Kamille Puls, men i mellomtiden får dere en sneak peek her.

Yoga_las_mesas_01

Yoga i særklasse

På den vakre gården Las Mesas har norske Magnus Rønningen og kona Chanel Banoža funnet sitt spanske paradis. Med trykk på spansk. Vi er i Jerez de la Frontera, i hjertet av Andalucia. Her pumper hjertene for tradisjon og flamenco, sherry og hestekunst. Det var her Ferdinand satt under korktreet sitt, og akkurat nå er landskapet fullt av de samme blomstene han luktet på: valmuer, margeritter og åkersennep.

Yoga_las_mesas_08

Så vakker er Las Mesas!

Yoga_las_mesas_05

Hysj! En stille start på dagen med to timers yogaøkt.

Gården er nesten femhundre år gammel, og yogaen foregår i jaktstuen foran en sprakende peis. Vibeke Klemetsen har vært her før, og trår varsomt på steingulvet mellom mattene våre. –Ikke glem å koble dere på bandha, sier hun, og passer hele tiden på at tærne, albuene, nesetippene og skuldrene våre peker i riktig retning. Hva bandha er kan du lese mer om i Kamille Puls når reportasjen kommer, for her på bloggen vil jeg heller gi dere en stemningsrapport fra stedet som er så vakkert at jeg må klype meg litt i armen for å forstå at jeg ikke drømmer.

Dette er yoga for feinschmeckere, tenker jeg midt i en asana som jeg ikke husker sanskritnavnet på. Så brer duften av kaffe seg i rommet. Snart er det frokost, og etter to timer på matta, skal det smake godt med solmodne tomater, nyplukkede jordbær fra nabokommunen Huelva og ferskpresset appelsinjuice.

Yoga_las_mesas_04

Chanel og fuglen Sunset ønsker velkommen til gårds.

Firbente bugattier

Senere på dagen skal vi ri. Hadde jeg vært en lubben fjording, hadde jeg møtt disse spanske hestene med ærefrykt. For maken til grasiøse, veldresserte og kunnskapsrike hester har jeg aldri sett. Og jeg sammenligner dem forresten ikke bare med Ekebergs rideskolehester der jeg lærte å ri for hundreogsøtti år siden, men også alle andre hesterygger jeg har sittet på i Jamaica og Irland, Kypros og India.  Disse er hesteverdenens bugattier, og kan få hvem som helst til å føle seg som en kompetent rytter.

Yoga_las_mesas_06

På Alcantara Ecuestre lærer jeg å ri med en hånd.

En av damene i gruppen, som aldri har ridd før og i tillegg er livredd, galopperer som om hun aldri har gjort annet etter ti minutter. TI MINUTTER! Det er bare å rette en ydmyk takk til dyktige Alfonso López de Carrizosa Caballero, som instruerer oss, og henter frem det beste i både hest og rytter.

Yoga_las_mesas_07

Dette kunne jeg ha gjort hver dag, og vakre Feria står øverst på ønskelista mi! Foto: Chanel Banoža

Takk til Vibeke som øser av kunnskapen sin på varmeste vis, takk til Chanel som åpner gården sin og lar oss få kjenne på hvordan det er å bo på spansk herskapsgård og takk til Alfonso og hestene hans som gir oss drømmeopplevelser i salen.

Og et ekstra smellkyss til hesten “min” Feria, som er langt mer begavet på ridebanen enn meg!

Yoga_las_mesas_02

2 x Vibeke i sofaen på Las Mesas.

Her blogger Vibeke Klemetsen om helgen!

Vil du på yoga -og rideretreat?

Her er neste kurs på Las Mesas:

4-8 May, 2017 med Vibeke Klementsen
14-18 September, 2017 med Vibeke Klementsen

 

Vibeke Montero

 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *