De færreste voksne drømmer om å utsette seg for skredfare, stup og dypsnø langt utenfor komfortsonen. De aner ikke hva de går glipp av!

Jo eldre jeg blir – nå er jeg 60 – jo mer må jeg avlæres. Jeg har lest flittig i boken til min kompis Erling Kagge:  «Alt jeg ikke lærte på skolen». Jeg kunne ha lagt til «og ikke fikk lov til». Eventyrere går offpist, på alle måter. Etterhvert som vi blir eldre kommer alderen inn som et argument også. Tullete, synes jeg.

Sunnmørsalpene er døren til Narnia

Dyp pudder, vindstille og vakkert. Noen sekunder fra de preppede bakkene og løypene.

Jo rikere Norge blir, jo bedre utstyrt blir folk flest – og mindre robuste. I marka er det køgåing i preppede løyper når solen skinner og temperaturen så behagelig at avansert utstyr blir mer statussymbol enn en nødvendighet. Og der går de, og vet ikke hva som skjuler seg i høyden eller bak trærne. Der eventyrerne finner sin dør til Narnia.

Eventyret venter utenfor de preppede løypene

Frikjøring i Sunnmørsalpene.

All styrketreningen, HIT-øktene og yogaen har senket terskelen for å kaste meg uti ting jeg ikke mestrer helt. Som frikjøring. Å ha konkrete mål for treningen er fantastisk bra motivasjon! Nå er preppede bakker gøy i akkurat to turer, for å få blodet i gang og tærne tint opp. Så vil jeg ut på eventyr… Gjøre hele området. Dra på oppdagelsesferd. Bli kjent med alle sidene av fjellet og dalstrøka innafor. Kjenne bitende vind, varmende sol, dyp snø, vindblåste topper og glissen fjellskog med forvridde småtrær. 

Stranda skisenter gulasjsuppe
Uten mat og drikke duger helten ikke. På hver side av dalen til Stranda Skisenter ligger det identiske restauranter med nydelig arkitektur, utsikt og mat! Gulasjsuppen var kjempegod og varmet godt.
Sunnmørsalpene utsiktspunkt
Sunnmørsalpene er spektakulært flotte, og jeg blir aldri mett av å skue utover mektige fjell. Må oppleves!

Sunnmørsalpene – en sanselig fest

Se dyrespor, svevende storfugl, jomfruelige flak med pudder, skinnende skare og svimlende utsikt til mektige fjell fulle av myter. Ende hver linje med å tråkle seg gjennom jorder og små seterbygder. Det gjør noe med deg. Alle fjellguider jeg har møtt gjennom årene har dette eiendommelige preget av dyp ro blandet med evig rastløshet. Full kontroll over kroppen og seriøs ydmykhet for at naturkreftene alltid vinner til slutt.

Sunnmørsalpene, skog
Et krevende, bratt skogsparti ned til veien, der det ble en kilometer gåing med tungt alpinutstyr. «Ut på tur, aldri sur» er mottoet.

Frikjøring og randonée – hva er forskjellen?

Frikjøring, også kalt toppturer, er ikke som randonée. Du bruker helst all mountain ski, eller løssnøski med ditto støvler. Mye tyngre utstyr enn til rando. Sistnevnte innebærer mye langsom gåing oppover fjellsidene. Frikjørere bruker heissystemet opp for å stå optimalt mye og bra offpist ned, gjennom alt fra snaufjell til skog, renner og jorder. Det kan bli noen strekk med krevende gåing og bæring. Frikjøring krever derfor ganske god fysikk.

Husk teleskopstaver, hjelm, briller og en sekk med nødvendig skredsøkerutstyr, proviant, kart og ekstra klær. Stå aldri alene, men i en gruppe med kyndige folk.

Ja, jeg falt. Pladask!

Sunnmørsalpene Stranda skisenter
Stranda skisenter ligger i Sunnmørsaplene. Her har de noe for alle. Vi fortsatte langt ut til venstre, for et herlig offpistområde i en stor bue tilbake til heissystemet.

Ingenting utfordrer deg fysisk og mentalt bedre enn å leke seg rundt i høyfjellet i mørkeblå kuldegrader. Det er da pudderet er lettest. Og vanskeligst å komme seg opp av når du faller. Ikke hvis du faller. Du har ikke hatt en skikkelig dag på ski om du ikke har falt minst en gang, mener jeg.

Å falle i dypsnøen på vei ned en bratt skråning eller et bekkefar er tricky. Du mister kanskje en ski eller en stav, og ligger på ryggen uten mulighet for å få tak i noe som helst. Må sprelle med bein og armer som en yogi (der kom yogaen til nytte), gripe tak i en overhengende gren, eller en hjelpende hånd, og dra deg opp med alt du eier av krefter. Du veier opptil ti kilo mer med sekk og utstyr, for deretter å fortsette. I Stranda har de noe så flott som en puddertaxi du kan bestille, hvis veien blir for lang.

BORTE BEST ER I SUNNMØRSALPENE
Ja, jeg får noen blåmerker og småskader innimellom. Men det går fort over!

Sunnmørsalpene gjør meg til en zombie i sivilisasjonen

Sunnmørsalpene, offpist
Å være førstemann ned jomfruelige pudderflak er ubeskrivelig.

Belønningen er alle de plutselige strekkene du danser puddersamba på. Adrenalinkicket som kommer når terrenget blir skikkelig utfordrende. Endorfinrusen når du fikser det.

Belønningen er DEN følelsen som ikke har ord. Den varer i dagevis etterpå. Du blir zombie tilbake i sivilisasjonen. Lengter bare ut og opp igjen. Blir tom for ord, men full av sanseinntrykk.

Belønningen er å leve fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Det er bare å begynne med et kurs i frikjøring, pudder og skred.

Skredkurs er VIKTIG

Sunnmørsalpene, skredkurs
Alpo viser oss hvordan vi bruker sender, søkestang og spade for å finne skredofre. Dette er obligatorisk utstyr når du går offpist.

Det tok altfor lang tid før jeg kom meg på skredkurs. Noen år… Det holder ikke å dilte etter en proff fjellguide i Alpene iført sender og sekk med spade, hvis du ikke vet hvordan du skal bruke det. Finske Alpo er instruktør på SKREDKURSET. Han satte oss i gang umiddelbart, og i femten kalde ble vi vist hvordan vi åpner, holder og bruker den sammenleggbare søkestangen og senderen på søkemodus.  

Du har 15 MINUTTER på deg til å redde et skredoffer. Turkompisen din kan ligge under flere hundre kilo hardpakket snø. Kanskje hyperventilerer offeret av dødsangst, sannsynligvis. Jeg kaver rundt i dypsnøen med alt jeg har av krefter ved å late som det er mine egne sønner som ligger der et sted.

«Jeg spør alltid om turfølget mitt har sovet godt og spist nok», sier Alpo. Ikke for å være høflig, men for å være forberedt. Han drar ikke på heftige turer med folk som ikke har styrke og kondis nok til å redde ham ut av et eventuelt skred.

Sunnmørsalpene er rasfarlige

Vi lærer hvordan vi graver raskt og effektivt i påvente av helikopterhjelp. I Norge kan hjelpen være langt unna. Mye lengre unna enn i Alpene, der de har helikopter og piste patrols stand by over alt. Sunnmørsalpene er, som i resten av kystnorge, ville, bratte og sterkt utsatt for skiftende vær, vind og temperaturforskjeller. Rasfarlige altså. Det kan rase hvor som helst der hellingen er 30 grader eller mer. Med det blotte øyet kan vi se hvor, de av oss som har vært mye på tur i fjellet. Alpo øser av sin kunnskap om hvordan vi «leser» fjellet mer detaljert, og tolker rasfare deretter.

Vi klarte oss fint. Fant plankebiten som skal forestille offeret. Resten av dagen ble brukt til å frikjøre tryggere enn før, i sol, pudder og alt det der jeg ikke kan beskrive med ord!

REISEFAKTA:

  • For å komme til Stranda Skisenter kan du enten kjøre bil, eller ta fly fra Oslo til Ålesund. Derfra går det buss til Stranda, via en fergeovergang til Sykkylven.
  • Enten du tar fly eller kjører bil, vil hele reisen fra Oslo til Stranda ta rundt fem timer.
  • I Stranda finnes flere overnattingsmuligheter. Jeg bodde på Stranda Hotell med DNT rabattert pris, inkludert matpakke. 
  • Det går busser og puddertaxi til og fra skisenteret, Stranda og dalstrøkene i omegnen.
  • Uteguiden holder til i Stranda sentrum, med koselig HYGGE-kafé (knallgode bakervarer og kaffe), salg av utstyr, kart og bøker. De holder mange flotte kurs.

Turen ble i sin helhet betalt av meg selv, med bloggerabatt hos Uteguiden.