Bootcamp, nei takk. Treningsreise, ja takk.
Playitas på Fuerteventura er ikke et vanlig treningshotell, men Sydens svar på toppidrettsenteret. Det burde flere være klar over før de bestiller sin neste treningsferie.
Playitas på Fuerteventura er ikke et vanlig treningshotell, men Sydens svar på toppidrettsenteret. Det burde flere være klar over før de bestiller sin neste treningsferie.
Treningsferier er utvilsomt en bra trend, og jeg har deltatt på mange ulike varianter opp gjennom årene. Alt fra mammatrening, rideferier og yoga til kickboksing og vandringsferier. Både på jobb og på privaten. I går skrev Aftenposten om denne trenden, med spesielt fokus på Fuerteventura som destinasjon. Her ligger nemlig treningshotellet Playitas Resort, som er en bastion for toppidrettsutøvere.
Jeg har selv bodd på Playitas på Fuerteventura som det skrives om i reportasjen, og fikk mer eller mindre sjokk da jeg så at konseptet er 90% trening og 10% hotell. Dette er ikke en sted for deg som vil trene litt i ferien, men for deg som vil være litt på ferie. Du skal ikke tilbringe mange timene på hotellet før du forstår at Playitas’ gjester finner lykken i en konstant tilførsel av melkesyre og en alvorlig blodsmak i munnen. Glem lukten av kokosnøttsolkrem. Her er det lukten av svette som henger over fellesområdene fra tidlig til sent, og akkurat som journalisten skriver i Aftenposten: «Det er skyhøy joggeskofaktor». Med andre ord, det er fort gjort å føle seg som den lateste personen i en mils omkrets.
Jeg som mange andre vil gjerne kjenne musklene juble på en treningsøkt eller tre i løpet av en ukes ferie, men på Playitas ble jeg bare deppa. Mens jeg satt og spiste frokost klokka 07.30, så jeg en dansk familie som dro med seg barna sine på en joggerunde i grålysningen. Før frokost. Og når jeg sier dro, så mener jeg det helt bokstavelig. De voksne halte de to små barna som ikke var eldre enn seks år med seg på hotellets joggestier. Det så ikke hyggelig ut. Hverken for barna som hadde mye mer lyst til å sove sent og rusle opp til kosefrokost i normal ferietid, eller for de voksne som ikke fikk trent som de ville. Her kom foreldrenes treningsbehov først. Dagen etter så jeg samme familie under frokosten. Moren spiste en grapefrukt. Faren en kaffe og fruktsalat. Barna heiv i seg en yoghurt hver. Så stresset de avgårde for å rekke morgenøkten på yogamatta.
Tror dere jeg overdriver? Gå inn på Aftenpostens reportasje og se på bildene. Hovedoppslaget er en ung kvinne som jogger rundt på hotellanlegget. Hun har Barbieproporsjoner med dobbelt så brede skuldre som hofter. Familien som er intervjuet i saken er også avbildet. Åpenbart veltrente, slanke og energiske, men langt ifra representative for vanlige turister som jeg har møtt på vanlige treningshotell. De som tar seg et glass vin til maten, og som spiser is hver dag, nettopp fordi det er ferie.
Playitas på Fuerteventura er Sydens svar på toppidrettssenteret. Det er ikke et vanlig sydenhotell der du kan trene litt innimellom. Hit kommer du for å trene deg opp, ikke roe deg ned. Er det en avslappende treningsferie du vil ha, finnes det et hav av bedre tilbud, som jeg har skrevet litt om her (treningshotell Kreta) og her (treningshotell Gran Canaria). Jeg mener det er viktig å informere dere som skal på ferie om denne forskjellen, for det er tross alt de verdifulle ferieukene det er snakk om.
Playitas er militærleir forkledd som ferie. Ikke fordi du tvinges til å delta på aktivitetene, men fordi du ikke kan unngå å legge merke til at folk sitter i den kantinepregede spisesalen og spiser med like stor innlevelse som om de skulle ha sett på en dokumentarfilm om kvantefysikk. Eggehviteomelett og vann. Svart kaffe. Et halvt eple, to tørkede aprikos. Noen mikser proteinshakes på bordet ved siden av. Ikke akkurat en minneverdig frokost der man får lyst til å bli sittende lenge, og bare kjenne på den gode feriefølelsen. Når det kommer til lunsj og middag, er det like blodfattig. Og etter klokka 22.00 ser du ikke en levende sjel. Da ligger de til lading, kroppene som lever for å trene, trene, trene.
Rommene de sover i er heller ikke mye å skryte av. Tvert i mot. Jeg bodde på den delen som heter Playitas hotell, og kan bare uttale meg om det. I tillegg finnes det aparthotel og villaer. Men rommene, de minner om de mest kummerlige internatene jeg har opplevd. Glem alt som smaker av design og luksus. Her sover du på en hard madrass, med en enkel lampe i taket. Du har et trehvitt skrivebord i et hjørne, og badet er like sterilt som på Ullevål sykehus.
Hvis det er dette du vil ha, så be my guest. Dra gjerne på ferie for å trene deg opp til ditt neste ritt, løp eller triatlon. Men dette er ikke et treningshotell eller familiehotell for hvermansen, uansett hvor trendy det har blitt å holde seg i form i ferien. Det bekrefter ironisk nok Aftenpostens egen undersøkelse, som står under selve reportasjen:
Hva mener du? Har treningsferie-konseptet gått helt amok?
2 Kommentarer
Helt annen opplevelse av hotellet her! Den beste sydenferien jeg har vært på faktisk. Elska alle mulighetene for aktivitet og kjente ikke på det presset som du snakker om. Vi hadde leilighet. Og jeg synes den var kjempedeilig med hveranda og mulighet for å stelle mat selv. Bassengområdet ved leilighetsdelen var også veldig koselig og der så jeg mange som ikke var på ferie for å trene. Deilig at hotellet ikke ligger milevis unna nærmeste by, men at du faktisk kan sykle eller ta taxi dit og ha mulighet for litt andre matopplevelser og litt shopping. Jeg vil gjerne tilbake og har prøvd å se på mulighetene for det flere ganger. Men man må treffe på en chartertur for hvis ikke er det veldig dyrt og tungvint. Det skal sies at jeg har prøvd vanlig chartertur også og synes det kan bli veldig kjedelig!! ??
Hei Lisa,
Takk for kommentaren din, og så hyggelig at du hadde et flott opphold på Playitas! Det viser bare hvor ulike vi mennesker er. Det var hakket for ambisiøst for meg, men jeg skjønner godt at andre kan synes det er midt i blinken for sine feriebehov. hilsen Vibeke