Terapi i Stillehavet

I dag har jeg sjekket inn på Pacific Resort på laguneøya Aitutaki, som er en av Cookøyene i Stillehavet. Det tok 40 minutter å fly hit fra Rarotonga og innflyvningen over det som regnes som en av verdens vakreste laguner var spektakulær!

Her er det bare å klype seg skikkelig hardt i armen sånn at det skal gå opp for meg at jeg ikke drømmer.

Par på alle kanter

Pacific Resort er et hotell med bare 27 bungalower (to til står ferdige i mai) – alle med privat ankomst til stranda. Det er et typisk sted for romantiske par på bryllupsreise, de som vil markere en bryllupsdag og de som elsker å snorkle nesten like høyt som de elsker hverandre. Også er det meg. Jeg får ofte spørsmål om hvorfor jeg reiser på egen hånd, og på et sted som dette, hvor jeg er omringet av tosomhet, lurer jeg nesten på det selv også.

På jobb

Men jeg vet hvorfor, og dere som har fulgt Bortebest en stund vet det også. Jeg er her fordi det er jobben min, og denne reisen kommer bl.a på trykk i VG. Men det er selvsagt flere grunner til at jeg velger å reise helt alene – og da snakker jeg ikke om presseturer som arrangeres med andre journalister og bloggere, som jeg også deltar på innimellom. Det er alltid koselig, men ingenting slår å dra avsted på egen hånd. Da føler jeg at jeg spiller på lag med verden på et vis. Det høres kanskje teit ut, men å reise på egen hånd er alltid litt ekstra stas.

Terapi

Alenereiser er ren terapi for meg. Å oppdage verden helt på egen hånd gjør at jeg smiler litt bredere, sover litt bedre og puster litt mer med magen. Jeg tror det henger sammen med at jeg kan gjøre nøyaktig som jeg vil, uten å ta høyde for andres behov.

Aldri helt alene

Ingen barn å kjøre hit eller dit, ingen måltider å planlegge, ingen deadliner, ingen klesvask. Bare meg og mitt. Ord kan ikke beskrive hvor deilig det er å tømme hodet for alt annet. Men nå skal det sies at jeg aldri reiser helt alene. Jeg har alltid med meg kameraet, og vi to har det faktisk helt fantastisk sammen på tur!

Egotripp?

Mange tenker kanskje at det er litt egotripp å reise på egen hånd når man har familie hjemme. Men jeg ser det ikke sånn. Jeg vet at når jeg har fått luft under vingene, så vender jeg hjem med ny energi. Jeg får dessuten muligheten til å kjenne på savnet etter de der hjemme, og det trenger jeg iblant.

Så nå sitter jeg her – midt i paradiset – og lytter til bølgene som bryter langt ute ved revet. Det blafrer i palmeblader, og jeg har akkurat laget meg en kaffe på Nespresso’en på rommet. Jeg nyter hvert sekund, og elsker alenetilværelsen på reise nesten like mye som jeg elsker å komme hjem til de der hjemme.

I morgen skal jeg ut og utforske den knallturkise lagunen på cruise! Heng med!