Svette, glede og to hjul

Menorca Cala Beach Sea
Det er krevende, men morsomt å sykle på Menorca. Ellinor Wahlund kjøler seg ned ved et utsiktspunkt.
Musklene skjelver. De ubetalte regninger mens jeg sikksakker over knauser og berg. Heldigvis er syklene ute i verden i bedre enn den jeg har hjemme.
Støvete stier fulle av hull og dumper. Og duften? Det dufter sitronmelisse, timian og rosmarin langs sykkelstiene. Foto: Fran Fernández
Støvete stier fulle av hull og dumper. Og duften? Det dufter sitronmelisse, timian og rosmarin langs sykkelstiene. Foto: Fran Fernández

 

På Menorca, lillebroren til Mallorca, er det nok av utfordringer. Det er blant annet krevende å riste over små og store knauser og gjennom kratt som dekker til de støvete stiene. Men du verden så morsomt. Musklene skjelver og du glemmer fort ubetalte regninger mens du konsentrerer deg om å holde balansen mens du sikksakker deg over skog og hei. Så plutselig, kommer du til veis ende. Stien faller og nedenfor ligger det en hvit bukt. Smaragdgrønt vann. Hva er vel bedre? Nada!

Både Star Tour og Ving melder om at folk gjerne vil sykle i ferien. Jeg slutter meg helhjertet opp om det. De lange øktene ved skrivebordet, gir meg kløe. Å bruke kroppen ute på tur, kjennes riktig. Jeg har oppdaget at jeg kan sykle over alt i verden. Mens sykkelen min her hjemme, kjennes ut som en Lada fra 1962, er alle syklene jeg har prøvd ute i verden, vært de reneste Lamborghinier. Setene er laget for damerumper, fjæringen er superb og de veier like mye som en Chanel-veske. De er perfekte. Vi snakker kjøreglede.

Men du behøver ikke å dra ut i naturen for å sykle. Det er vel så fint å sykle i for eksempel Bangkok. Men kanskje ikke akkurat i de trange gatene som går på kryss og tvers og er full av tuk-tuker og tutende biler? Flere selskaper leier ut sykler og har guider som kan følge deg ut av trafikken og inn i et av Bangkoks kanalsystemer. Her er skogen tett, men så inne i mellom dukker det en hage opp. Eller et lite marked hvor man kjøpe en lekker liten thai-tapas. Veiene er ganske smale, og med vann på begge sier, innrømmer jeg at jeg måtte leie sykkelen et par strekninger. Jeg er jo ikke Lars Monsen, heller.

Vi suser forbi templene. Nei, vent, vi må ha et bilde av oss selv foran et, så klart. Smil!
Vi suser forbi templene. Nei, vent, vi må ha et bilde av oss selv foran et, så klart. Smil!
På sykkeltur i Bangkoks kanalsystem. Foto: Fran Fernández
På sykkeltur i Bangkoks kanalsystem. Foto: Fran Fernández

I North Dakota, smiler prærien bredt i sola. Det vokser yuccakaktus, solhatt, villsolsikker, huckelberry-busker her. Præriehundene piper som marsvin før de skyter seg ned i jordhullene sine som prosjektiler. Her og der løfter prærien seg opp og byr på noen røffe canyons. Om du er helt stille, kan du se villhester og bison, slik som jeg gjorde. Utrolig nok, midt i det ville vesten, kan du sykle. Og det er fantastisk. De vilt spreke guidene her brenner for prærien sitt og forteller det du ønsker å vite om planter og dyr. Ikke minst de blodige historiene om da de europeiske inntrengerne slåss mot urfolket som bodde her.

VILT I VESTEN: Badlands i North Dakota er ikke så verst å sykle i. FOTO: Bjørn Moholdt
VILT I VESTEN: Badlands i North Dakota er ikke så verst å sykle i. FOTO: Bjørn Moholdt

Spørsmål? Skriv til [email protected]

Foto: Fran Fernández

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.

[email protected]

More from Inga Ragnhild Holst

Annie Leibovitz: verdt å reise for

Fotograf Annie Leibovitz' utstilling Women er på verdensturne. Den er verdt en...
Les mer

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *