Lykke på Côte d`Azur

Giens
Bakgården på Hôtel Le Provençal i Giens i Sør-Frankrike er vakker.

Da jeg våknet på Hôtel Le Provençal sør i Frankrike kjentes livet lettere. En solstråle lurte seg inn mellom en glippe i de tykke gardinene på hotellrommet. Jeg hoppet opp og gikk ut på balkongen. Der lyste solen blidt opp og sypressene duftet syrligsøtt. Ett minutt etterpå banker det på døren og inn kommer frokosten min med et lyst «bon jour, madame.» «Ja, like så?» Hvem har ikke en god dag i dag? Ingen! Solen skinner jo og jeg har croissanter og kaffe.

På slott i Provence

Forvent ikke stilige interiører på Hôtel Provençal, men Frankrikes vakreste utsikt.

Forvent ikke stilige interiører på Hôtel Provençal, men Frankrikes vakreste utsikt.

Ordtaket det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær, er for meg tømt mening. Det finnes virkelig dårlig vær. Og det finnes vær som gjør det godt enkelt å være menneske. Og akkurat her, på Hôtel Le Provençal i grenda Giens, et lite stykke unna småbyen Hyères-les-Palmiers, kjennes livet ukomplisert ut. Solen og et blidt bon jour fjerner sjelelige lavtrykk. «Kan jeg flytte hit?», tenker jeg. For jeg er en som lar meg påvirke av vær. Regn gjør meg sur. Skinner solen, derimot, elsker jeg verden. Sånn sett er jeg ganske lik de fleste. Humøret vårt lar seg påvirke av både vær og av andre mennesker, kommer det fram av en artikkel i Store norske leksikon. Og kanskje det er solen som gjør franskmenn så glade?

Hyères-les-Palmiers er verken stor eller travel.

Hyères-les-Palmiers er verken stor eller travel.

Hyères-les-Palmiers er liten middelalderby på Côte d`Azur midt mellom Nice og Marseille. Her er det små, trange brosteinslagte gater og hus malt i alle slags pastellfarger. Skiltene er håndmalte: Biscuitier, Bistrot de Marius, confiserie, ord med lovnad om fest og fryd i seg. Naturen rundt byen, som ligger ved Middelhavet, er så vakker at det gjør vondt. Pinjene lener seg djervt utfor kalksteinsklippene, blomstene lyser opp som fyrverkeri inne i frodige hager, og her og der stikker en palme med glinsende blader opp. Det er turister her, så klart, men det er nok langt fra så tettpakket som i Nice. Og du besvimer ikke når du ser prisene i butikker og restauranter. Og over alt hilses og småprates det, det høres ut som de har solskinn på stemmebåndene:

Bonjour, madame. Ça va?
– Strålende, takk. Fantastisk.

Hvem kan ikke ha det bra her?

Bouillebaisse på Hôtel Le Provençal får meg til å smile.

Bouillebaisse på Hôtel Le Provençal får meg til å smile.

Det eneste som er komplisert her er kveldens bouillabaisse. Det er en forestilling i flere etapper og i tråd med tradisjonen i Marseille. Først kommer det amuse-bouche. Deretter kommer suppen og brødet. Til sist skalldyrene og fisken. Det pøses på med roséviner (vi er tross alt i rosévinland). Ikke bare kjennes livet som turist i Sør-Frankrike lett, det kjennes ut som en fest. Er det sånn det er å være fransk? Jeg bytter gladelig norsk, kommunal velstand mot dette.

Lytt til Eriks parisiske Spotify-liste

 

Slik reiser du

 

Fly til Nice med SAS eller Norwegian, prisene starter på cirka 1 200 kroner per vei. Lei bil og kjør til Hyères-les-Palmiers. Hôtel Le Provençal ligger i en liten grend utenfor byen. Det er ikke veldig gode kollektivtransporttilbud i dette området.

Nett: www.provencalhotel.comwww.hyeres-tourisme.com

Bortebest.no reiste med det franske turistkontoret til Frankrike.

Følg Hôtel Le Provençal på Instagram

Inga Ragnhild Holst

Oppdragsgivere: Har skrevet for cirka 40 magasiner og aviser, blant annet VG, Hjemmet, NTB Tema, Dagbladet Magasinet, A-magasinet, Dagsavisen, Henne, Kamille, DinSide og mexicanske Gatopardo. Jeg har vært bidragsyter i kokeboken Folk og mat, og i 2014 har jeg bidratt på kokk Ørjan Johannessens kokebok, Min mat.

Favorittsted: New York. Jeg elsker energien. De mange entreprenørene inspirerer meg. Det beste er likevel at jeg kan danse salsa med cubanerne på et hjørne og spise thaisuppe på det neste.

Beste reiseminne: Å kjøre i Sør-Amerika. Trafikkbildet er tidvis loco. Det beste er når vi har fått bilder og intervjuer på harddisken og kan ta en øl, enten det er i landsby i Amazonas eller i en storby som Bogotá, og snakke om dagens opplevelser.

Verste reiseminne: Da min sønn som da var 12 år og jeg ble anholdt av politiet Cuba. Vi ble holdt på politistasjonen noen timer og politiet ville blant annet “fjerne filmen” i kameraet.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *