Sanselig mat i San Sebastián
Hadde Pablo Picasso laget mat, ville den ha smakt som måltidet vi spiste på Mirador de Ulía i San Sebastián. Sånn foregår et Michelinmåltid.
av 1 
Min flotte, snille kjæreste er som førtiåringer flest. Han har huset fylt av leker, han elsker god mat og er blitt litt bortskjemt. Så når han nå fylte et halvt århundre, tenkte jeg å gi ham noe som man ikke får hver dag. Et ellevilt, overdådig måltid i fjorten etapper han aldri kommer til å glemme. Og som han kan skryte av på kantina på jobben. Da var det bare å bestille bord på restaurant Mirador de Ulía i San Sebastián. Restauranten har én michelinstjerne.
VIBEKE: På jobb i San Sebastián
[columns_row] [column]
Sanselig mat
San Sebastian ligger på atlanterhavskysten noen mil unna Biarritz i Frankrike. Ingen andre steder i verden er det flere restauranter med tre michelinstjerner per kvadratmeter enn her. San Sebastián har tre restauranter med tre stjerner, det til tross for at byen ikke er større enn Trondheim. Til sammenligning: Oslo har ingen restauranter med tre stjerner – og Trondheim må nøye seg med stjernene på himmelen.
En såkalt menú degustación, altså en smaksmeny, koster cirka 100 euro per person, en vinpakke med passende viner koster 75 euro per person. Mirador betyr utkikkspunkt og med i menyen, får du en rå utsikt over bystranda, La Concha, byen og dalstroka utafor. Ja, det var som om vi kunne se til Irland. Bursdagsbarnet fikk også premiebordet ytterst i lokalet med panoramautsikt.
Så var’e fest. Et ball for tungen og kjærlighetsfilm for øyet. Eller som å vandre på et kunstgalleri i smak? Som et maleri av Picasso i form av nye smak, duft og utspekulerte konsistenser?
Smaksmeny på Mirador de Ulía
Ved ankomst kom en kurv med spanske smaker i sprø flak: skinke, potet og tang med en syrlig aperitiff med lime og brandy. Sprettent. Alle i San Sebastián vedkjenner seg den spanske arven med potet og skinke, men ingen vil servere den sånn som man, måtte Gud forby, i Málaga. Deretter: rekecarpaccio med urter og brødsmuler (oppslagsfoto).
Østers på en seng brød og finsnittede grønnsaker toppet med skum av vin. Nesten som pastisj av en pintxo, baskernes luksuriøse utgave av tapas.
Panacotta av kongekrabbe med svart wakame-pasta og kaviar.
Musling med eggeplomme, fiskekraft og ansjos. Som om Gaugin hadde hentet fram penslene på kjøkkenet. På tungen: som å bade på stranden om sommeren.
Artisjokk med pinjer og svart hvitløk. Deretter kom en skål bouillabaisse.
Etter en skål boillabaisse kom en en rett med edelkrabbe i kjøttkraft med marg, sopp og karri.
Et røft, men mørt stykke fisk.
Venterett i form av pære i sider til å rense munnen før kjøttretten.
And bakt på lav temperatur med mandelpraliner, glassert eple og solsikkefrø.
Fordessert i form av en syrlig pannacotta og et yppig bringebær.
Ostecarpaccio, tørkede blåbær, epleskum og osteiskrem. Vi satte et lokk på vår tilfredshet med konfekt og kaffe.
Etterpå tumlet vi avgårde til en «siesta» på hotellet.
Nett: www.miradordeulia.es
