Fotpleie på Amadores

GranCanaria_fotpleier
Trenger du fotpleie på ferie? Dra til Amadores!

Noen poster er litt særere enn andre. Dette er en sånn en. For i forrige uke på Gran Canaria fant jeg nemlig ut at nordmenn hverken savner brunost eller melkesjokolade når de ferierer på Kanariøy numero uno. Det får de jo kjøpt der nede uansett.

Nei, det trekkfuglnordmennene savner er en skikkelig fotpleier. Det ante jeg selvsagt ingenting om, ettersom pensjonistenes behov på Amadores-stranden har gått meg hus forbi alle de gangene jeg har vært på Gran Canaria.

Nå vet jeg bedre. Takket være en norsk dame jeg snakket med, fikk jeg vite at pedikyrsteder der du får lekker neglelakk og massasje finnes det mange av på sydenøya. Liktorner og inngrodde tånegler derimot, er en utfordring under solen. Så, kjære lesere, det er med stor glede vi nå kan tipse om Amadores Beach Club. Det er et ganske stort kompleks som ligger lengst vest på Amadoresstranden. Her er det strandklubb (veldig lekker), restaurant (med flott utsikt) og velværeavdeling (med gode priser).

GranCanaria_massasje

Amadores Beach Club tilbyr massasje til en billig penge.

Velværeavdelingen er egentlig to små ‘hytter’ nederst ved stranden, den ene tilbyr fotbehandling og den andre massasje. Jeg rakk ikke å teste hverken det ene eller andre, bare lunsjen og drinkene ved bassenget, men den tyske fotpleieren fikk verdens beste anbefaling av den norske damen på bildet som ikke ville røpe navnet sitt. Kanskje var hun en kjendis, hva vet jeg. Men lekre ben, det hadde hun!

Selv la jeg spa-besøket til femstjerners Hotell Bohemias Siam Spa, i ikke fullt så lekre Playa del Ingles. Og dette spa’et kommer jeg tilbake til, for det fortjener en egen post (blottet for liktorner).

GranCanaria_Bohemia

Femstjerners spa blir aldri feil.

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet...

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *