San Sebastian – Michelin, ETA og Hollywood
Det finnes enormt mange gode grunner til å reise til San Sebastian. Den smilende bukta med myk sand er bare en av dem.
Det finnes enormt mange gode grunner til å reise til San Sebastian. Den smilende bukta med myk sand er bare en av dem.
For noen år siden fikk jeg følgende mail fra reiseredaksjonen i VG på sensommeren: Kunne du tenke deg å lage en guide til San Sebastian for oss?
Nei, nå skal vi se… En tur til byen som fornyet det spanske kjøkkenet på åttitallet? Fødestedet til la nouvelle cuisine Basque, der Michelinstjernene glimrer mer intenst enn i noen annen spansk by? Ja, det skal jeg nok klare, svarte jeg.
Grunnen til at VG ønsket seg en guide til nettopp San Sebastian hadde mer med filmstjerner enn Michelinstjerner å gjøre. I september hvert år arrangeres nemlig en stor, internasjonal filmfestival her, og i år går den av stabelen 18. – 26. september. Da risikerer du å spise pintxos side om side med Hollywoodkjendiser som Denzel Washington, Julia Roberts, Benicio del Toro og Penelope Cruz.
Jeg er ganske glad jeg slapp å treffe på en kjendis mens jeg satte til livs en vaklende pintxo, det er nemlig ikke den mest elegante maten man spiser ettersom de gir en ny dimensjon til begrepet høye smørbrød. Vil du treffe på kjendisene, så er det et langt bedre tips å sjekke inn på elegante Hotel Maria Cristina, der filmfestivalfolket bor.
Men du trenger strengt talt hverken filmfestival eller gourmetmat for å skjønne at San Sebastian er en stjerne i seg selv. Dette er byen sin, tenker jeg, etter å ha trasket rundt i gamlebyen en stund. Husene lener seg amorøst mot hverandre, brosteinen driver triggerpunktmassasje på fotsålene, og barene ligger tett i tett og overgår hverandre i å produsere de lekreste pintxos.
Michelinmat i Barcelona for 39 Euro
-Har du noe typisk San Sebastiansk? spør jeg, og barmannen Imanol åpner en flaske Txakoli, en tørr, lett boblende hvitvin. Med på kjøpet får jeg en historietime: -I femti år har vi kjempet for vår baskiske identitet, men det toppet seg da general Franco forbød det baskiske flagget (Ikurriña), det baskiske språket, feiring av baskiske nasjonaldager og til og med å døpe barn tradisjonelle, baskiske navn, forteller han. Imanol ser rett på meg. Vet jeg er utenforstående og ikke har opplevd noe som tilsier at jeg skal forstå, men spør allikevel: -Synes du det er rart vi svarte med vold?
Han fordømmer ikke ETAs metoder, og forteller at alle var klar over at mye skjedde i gamlebyens loft og kjellere. Politiske møter, våpenlager, hjemmelagde bomber, kartlegging og planlegging. Han forteller også at det aldri var vanskelig å rekruttere ildsjeler som ville delta i uavhengighetskampen. – Mange var i slutten av tenårene da de begynte å sympatisere med ETA. De lærte om Francos metoder på skolen, de så hva som skjedde i samfunnet rundt dem, og følte et behov for å markere sin kultur og identitet.
Det er gudskjelov flere år siden ETA ble oppløst. Terrororganisasjonen rakk å gjøre enorm skade i løpet av de femti årene de kjempet for et fritt Baskerland. 829 mennesker mistet livet i deres aksjoner, og over 2.000 ble hardt skadd. I dag er organisasjonen oppløst, og selvom mange baskere fortsatt ønsker seg et fritt Baskerland, så vil de kjempe med demokratiske midler. Det betyr blant annet at San Sebastian, om mulig, er en enda hyggeligere by å besøke i dag enn da jeg var der. Om ikke annet, så er du garantert himmelsk mat, en strand som strekker seg som et bredt smil mellom de to høydene Monte Igueldo og Urgull og et langt mer eksklusivt preg enn turistmaskinene i sør-Spania.