Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg synes souvenir-shopping kan være en eneste stor utfordring. Men noen ganger treffer jeg blink, sånn som med dette tøystykket denne posten handler om. Pha Lai, heter det, og er lagd i et mykt, håndvevd bomullsstoff fra sør-Thailand. Jeg kjøpte det faktisk for et par år siden, men det har blitt liggende innerst i skuffen, der jeg har glemt det.
I går fikk det bli med til Tarifa på jomfrutur, og allerede nå vet jeg at når jeg skal til Thailand i september, så skal jeg hamstre med meg flere slike. De finnes i alle mulige farger og mønstre. Jeg kjøpte mitt på flyplassen i Krabi, det kostet 360 Baht (cirka 80 kroner) og på samme butikk solgte de også forklær, strandbager og saronger i samme deilige materiale.
Pha Lai’en min måler 200 x 115 centimeter, og er derfor stort nok til å slippe å få sand overalt. Tro meg, det er en fordel i Tarifa der det hele tiden blåser en lett bris inn fra Atlanteren.
Vi i Bortebest heier på å kjøpe lokale produkter. Det er viktig for lokalbefolkningen at vi ikke faller for det masseproduserte skvipet som er ‘made in China’, men at vi kjøper med oss ekte ting som kan støtte opp om tradisjonelt håndverk. Vi drar for eksempel aldri hjem fra Hellas uten et nytt par sandaler.
Har du kjøpt noen souvenirer med deg hjem som du er glad i?
Oppdragsgivere: Aftenposten, VG, Egmont Publishing, med flere.
Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.
Beste reiseminne: Å stå ansikt til ansikt med fjellgorillaene i Bwindi Impenetrable Forest i Uganda.
Verste reiseminne: En reise til Marokko da jeg først ble frastjålet passet, og så havnet i rettsak etter å ha kjørt på en jente som brakk benet. Grøss og gru.
[email protected]
