Fra Marokko med kjærlighet

Du har sikkert – som meg – grøsset over drapene på norske Maren Ueland (28) og danske Louisa Vesterager Jespersen (24) i Marokko den 17. desember. Uvirkelig og skremmende og slikt som absolutt aldri bør skje. Spørsmålene dukker opp. Hvilke barbarer kan gjøre noe slikt? Hvor trygt er det å legge ut på ryggsekktur alene i et sterkt muslimsk land? Kunne dette ha vært unngått?

Gjestfritt folk

Det nytter ikke å spekulere i det siste spørsmålet. De fryktelige hendelsene er begått, og etterpåklokskap vil dessverre ikke bringe jentene tilbake. Men én ting er sikkert. Jeg forstår godt at jentene tok det valget de gjorde. Jeg forstår at de opplevde det som trygt å telte på egen hånd i høy-Atlasfjellene. Jeg har selv vært på flere reiser i det samme området, senest i julen i fjor, og de lokale berberne er et usedvanlig gjestfritt folk som setter sin stolthet i å ønske fremmede velkommen. Store smil og hyggelige samtaler er det jeg husker best fra mine reiser. Barna mine har også følt seg trygge her, på det intuitive settet som barn gjør. At det som ser ut som en terrorhandling skulle skje akkurat her er helt uforståelig. Atlasfjellene er fulle av avsidesliggende landsbyer der jeg alltid har blitt møtt med varme.

Å reise på egenhånd

Jeg har aldri deltatt på organiserte reiser i Marokko, men har reist rundt på egen hånd i bil og på motorsykkel. Det skal sies at jeg alltid har reist med mannen min, og aldri som kvinne på egen hånd. Det tror jeg har mye å si i et land der kvinner ikke har like stor frihet som vi er vant med fra vest-Europa.

Det skjer noe med folks lynne når man krysser Atlasfjellene. Denne fjellkjeden, som forøvrig er Afrikas lengste, deler landet på langs; Atlanterhavssiden og Saharasiden. De største byene, Rabat, Casablanca, Marrakech og Fes ligger på Atlanterhavssiden, mens Saharasiden er preget av mindre landsbyer. Vi har overnattet på små herberger og i gamle kasbaher, og i Saharadelen av Marokko har stemningen alltid vært god.

I byene opplever jeg Marokko som nokså masete, mens i de mindre byene føler man seg langt mer velkommen. Folk sysler med sitt; jordbruk, arganoljeutvinning, keramikk og daddelproduksjon. Det finnes ingen store hotell, bare små pensjonat og gamle kasbaher der man kan innlosjere seg for en billig penge. Maten er typisk berber: Tajine og couscous, pastilla og nydelig hjemmebakt brød.

Sikkerhet i Marokko

Jeg har aldri opplevd noen form for kriminalitet på alle mine reise i Marokko. Eller det er ikke helt sant. Første gang jeg var der, i 1995, ble jeg frastjålet passet mitt på en campingplass i Asilah i nord. Det «forsvant» fra resepsjonen i løpet av natten, uten noen form for drama.

Siden den gang har verdensbildet endret seg dramatisk, og det er almennkjent at det finnes mange terrorceller i Marokko. Det er også almennkunnskap at marokkanske myndigheter jobber intenst for å avdekke dem, og for å motarbeide radikalisering.

At disse tragiske drapene skulle skje nå – der de skjedde – er uforståelig. Jeg tenker på familiene som har mistet sine aller kjæreste, og på hvor inderlig trist det er at vi mennesker dyrker et hat til andre som ikke deler samme tro og levesett.

Jeg kommer ikke til å frykte nye reiser til Marokko på grunn av det som har skjedd, men jeg kommer til å ta forhåndsregler – på samme måte som jeg gjør det i London og Paris. Det bør du også.

UDI HAR OPPDATERT SINE RÅD OM SIKKERHET I MAROKKO:

Den siste tidens hendelser, med drapene på en norsk og en dansk statsborger i Marokko, har ført til økt oppmerksomhet på terrorfaren i landet.

Terror: Marokkos myndigheter har på generell basis høy terrorberedskap grunnet tidligere enkelthendelser i landet og som følge av terrorhandlinger i regionen for øvrig. Beredskapsnivået har vært høynet siden mars 2015 som følge av terrorangrepet ved Bardo-museet i Tunis. Det siste større terrorangrepet i Marokko fant sted i Marrakesh i 2011, med 17 omkomne.

Reisende bes om å følge med i media, lytte til lokale myndigheter og ellers vise årvåkenhet, spesielt på steder med mange mennesker.

Trekking: Turister som går alene i fjellområder i Marokko kan bli utsatt for kriminalitet. Det anbefales at man ikke begir seg ut på tur alene, og at man benytter guider med lokalkunnskap.

Les mer på UDIs egne Marokkosider som du finner her.