I fjor omtrent på denne tiden var jeg på jobbreise i Brighton. Jeg bodde på legendariske Grand Hotel (ja, det som ble bombet av IRA i 1984 da daværende statsminister Margaret Thatcher overnattet der).

Jeg tilbragte dagene på skattejakt blant de koselige smågatene som heter The Lanes. Jeg skulle skrive to reportasjer, en til Kamille og en til Tara, så dagene var fulle. Men innimellom må selv travle reisejournalister ta seg en time out. Jeg søkte meg til stranda, der måkene stikker av med lunsjen din, og barene serverer både pub grub og iskald øl.

På stranda fikk jeg øye på to karer med metalldetektor, og nysgjerrig som jeg er, måtte jeg snakke med dem. Det er kanskje den tingen jeg liker aller best med jobben min: jeg har alltid et påskudd for å snakke med folk.

24 timer i Brighton

Kameratene Richard og Alan tilbringer timesvis på stranda hver dag. Richard kjører rød dobbeltdekker til daglig, men så snart han har fri er han ute på skattejakt. Jeg drister meg til å spørre om han har hatt hellet med seg i dag?

-Du kan jo se selv, smiler han fornøyd, og åpner opp rumpetaska som inneholder hele hundreogførtiåtte pundmynter.

-Og denne! sier han og peker på en gullring han har plassert på ringfingeren.

-Men det der er ikke vanlig altså, skyter kameraten Alan inn. Selv har han samlet elleve pund, og legger til at han ikke er så sikker på at dette er en god ide. Det med å stille opp i media og sånn. – Tenk hvis det dukker opp konkurranse, sier han til Richard. – Neida, dette er jo til folk i Norge, forsikrer kameraten. De har sikkert sine egne strender der de kan lete.

 

Har du lyst til å prøve deg på metalljakt? Her finner du gode nybegynnertips.

Er du først i England, så anbefaler Inga en ellevill roadtrip i Cornwall!