På skattejakt i Brighton

Metalljegere_Brighton
Richard (t.v) og Alan tilbringer mye av fritiden sin på stranda der metalldetektorene deres viser vei til alle mynter og smykker som er mistet.

I fjor omtrent på denne tiden var jeg på jobbreise i Brighton. Jeg bodde på legendariske Grand Hotel (ja, det som ble bombet av IRA i 1984 da daværende statsminister Margaret Thatcher overnattet der).

Jeg tilbragte dagene på skattejakt blant de koselige smågatene som heter The Lanes. Jeg skulle skrive to reportasjer, en til Kamille og en til Tara, så dagene var fulle. Men innimellom må selv travle reisejournalister ta seg en time out. Jeg søkte meg til stranda, der måkene stikker av med lunsjen din, og barene serverer både pub grub og iskald øl.

På stranda fikk jeg øye på to karer med metalldetektor, og nysgjerrig som jeg er, måtte jeg snakke med dem. Det er kanskje den tingen jeg liker aller best med jobben min: jeg har alltid et påskudd for å snakke med folk.

24 timer i Brighton

Kameratene Richard og Alan tilbringer timesvis på stranda hver dag. Richard kjører rød dobbeltdekker til daglig, men så snart han har fri er han ute på skattejakt. Jeg drister meg til å spørre om han har hatt hellet med seg i dag?

-Du kan jo se selv, smiler han fornøyd, og åpner opp rumpetaska som inneholder hele hundreogførtiåtte pundmynter.

-Og denne! sier han og peker på en gullring han har plassert på ringfingeren.

-Men det der er ikke vanlig altså, skyter kameraten Alan inn. Selv har han samlet elleve pund, og legger til at han ikke er så sikker på at dette er en god ide. Det med å stille opp i media og sånn. – Tenk hvis det dukker opp konkurranse, sier han til Richard. – Neida, dette er jo til folk i Norge, forsikrer kameraten. De har sikkert sine egne strender der de kan lete.

 

Har du lyst til å prøve deg på metalljakt? Her finner du gode nybegynnertips.

Er du først i England, så anbefaler Inga en ellevill roadtrip i Cornwall!

Vibeke Montero
 

Oppdragsgivere: Egmont Publishing (Kamille, Kamille Puls, Hjemmet, Foreldre & Barn), Bonnier (Tara, Tara Frisk), Vagabond, Aftenposten, VG, med flere.

Favorittsted: Verdens vakreste by Venezia. Estetikken treffer meg midt i hjertet hver gang, og jeg elsker å bare gå rundt, helst om høsten, og snuse inn lukten av fuktig treverk til lyden av de skvulpende, melketurkise kanalene.

Beste reiseminne: Da jeg møtte mannen min i soloppgangen på Taj Mahal i 1995. Det var tidenes tjukkeste tåke, og selvom vi sto en meter fra den majestetiske bygningen, kunne vi ikke se den. Derfor begynte vi å snakke sammen i stedet…

Verste reiseminne: Da jeg havnet i rettsak i Marokko etter å ha kjørt på en liten jente som brakk benet. Grøss og gru.

[email protected]

Gode debatter er verdifulle. Vi ønsker oss en saklig debatt, og har ikke rom for hets, sjikane eller andre former for netthat. Bortebest fjerner innlegg som vi ikke føler hører hjemme i det offentlige rom.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *