Nye favoritter i Venezia

Dagene flyr, og jeg har lovet dere en post fra Venezia. Det er allerede over en uke siden jeg kom tilbake, og denne gangen var jeg på tur med foreldrene og barna mine. Opplevelsene og inntrykkene sto i kø, som alltid. Håper du finner litt inspirasjon – uansett om det er første, andre eller tiende gang du skal til verdens vakreste by. For ja, den er faktisk det!

Her er mine nye favoritter:

Ingenting slår Airbnb når man er på generasjonsferie. Når tenåringen vil sove lenge, jeg vil ha tidlig morgenkaffe og bestefar vil ha en god stol å sitte i, er en egen leilighet det beste man kan ha på ferie.

Vi bodde i en superlekker penthouseleilighet (4. etasje = 60 trappetrinn) like ved Rialtomarkedet, og det passet perfekt for oss fem. Det var to soverom, en stue med åpen kjøkkenløsning, en romslig entrée, et bad og en husdue som satt på gesimsen utenfor vinduet og kurret buongiorno. Anbefaler denne leiligheten på det varmeste!

Obligatoriske landemerker

Siden det var første gang barna var i Venezia, måtte vi innom hovedattraksjonene Markusplassen , Rialtobroa  og Sukkenes bro .

Vi ble gudskjelov ferdig med landemerkene den første dagen. Etter det var vi frie til å pløye de andre distriktene, og ikke minst vårt eget, San Polo , som er Venezias minste og eldste.

Sympati med beboerne

Fra mange vinduer har beboerne hengt bannere og plakater for å kommunisere hvor lei de er av cruiseturismen som truer Venezias ve og vel. Dette har jeg skrevet om tidligere: 5 ting som kan redde Venezia. Jeg skjønner dem godt. Venezia er bygd på over hundre små øyer som ligger under vannoverflaten i en sårbar lagune. Når digre monster-cruiseskip seiler forbi Markusplassen har det en destruktiv effekt på havbunnen og kanalenes helse. Oppfordringen er å boikotte cruise som starter eller slutter i Venezia.

På shopping

Mormor vil ha glassring, Siena vil ha øredobber og maske, jeg vil ha en medaljong, og Mattis og bestefaren vil mest av alt slippe alt som heter shopping. Vi rekker innom et par butikker, og får handlet vakre glassmykker med hjem. Barna lærer om den ekslusive glasskunsten som startet i Venezia for sjuhundre år siden, og at de som jobbet med glass var blant byens rikeste. For å støtte opp om lokalt håndtverk, sørger vi for å ikke kjøpe glass Made in China.

Tid for gondoltur

Før vi dro hadde jeg bestilt gondoltur med Venezias første kvinnelige gondoliera, Alex Hai. Jeg har hatt gleden av å sitte i gondolen hennes, Pegasus, flere ganger før, og føler meg skikkelig velkommen ombord når hun ber meg innta min ‘faste plass’ ved rekka.

Alex har manøvrert Venezias kanaler i tjue år, og er minst like dyktig som sine mannlige kollegaer. Men fordi de ikke ønsker kvinner i sin gutteklubb, så har hun ikke lov til å ta med seg tilfeldige turister. En gondoltur med Alex MÅ bookes på hennes nettside LA GONDOLIERA  , og koster fra 135 euro for 2 – 4 personer. Det er vel verdt hver eneste euro! Jeg lover! Og liker du litt kjendisgossip, så skal du vite at både Juliette Binoche og Dronning Beatrix har sittet i Pegasus før deg:)

Jeg har skrevet om Alex før: BRAVA GONDOLIERA!

Bare vandre

Vi går oss vill, finner frem og går oss vill igjen. Og akkurat sånn liker jeg aller best å oppdage Venezia. Google maps blir flittig brukt, men selvom det indikeres at en gårute skal ta femten minutter, så bruker vi det dobbelte. Både barna og besteforeldrene synes derfor det er deilig å hoppe på en vaporetto (vannbuss) innimellom. Disse vannbussene er enkle i bruk, og lar deg bli kjent med Canal Grande på en annerledes måte enn når du forserer byen til fots.

Tips: Kjøp for all del ikke enveisbilletter på vaporettoen. De koster elleville 7,50 euro per person. Gå heller for et 24 -eller 48 timers pass for henholdsvis 20 og 30 euro. Billig er det ikke, men du verden, så vakkert! Særlig på kveldstid, når alle dagsturistene har dratt.

Og mens vi snakker om autentiske opplevelser; ingenting smaker bedre enn et glass vin og et par chicheti (små loffskiver med hjemmelaget fyll) på en av Venezias bacari (hull i veggen-barer). Cantinone Schiavi  er en av mine favoritter, men vær obs på at det ikke er stoler, så du står og spiser.

Soft start på dagen

Vi fikser frokost i leiligheten hver morgen, med hjemmelaget espresso, nyskåret bresaola og fersk bøffelmozzarella fra delicatessen på hjørnet. Deilig med en slow start før vi tar fatt på vandringen.

Billigere utenfor turisttråkket

Dag tre rusler vi gjennom den 500 år gamle jødiske ghettoen, og videre til Cannaregio-distriktet. Dette er et av mine favorittområder, fordi kanalene er bredere og broene lavere. Og selvsagt; turistene er færre. Vi spiste en deilig lunsj langs Rio della Misericordia, på Osteria Al Mariner  (adresse: Fondamente Ormesini 2679). Nydelig spaghetti alle vongole og spaghetti carbonara, og herregud, tiramisuen… stønn! Pris for fem: 90 euro.

Denne dagen rekker vi også å stikke innom kirken Madonna dell’Orto , som var renessansemaleren Jacopo Tintorettos nabolagskirke da han vokste opp på 1500-tallet. Flere av hans fantastiske malerier henger fortsatt i kirken i dag (inngang 3 euro), og kunstneren selv ligger begravet der. Fint med litt høykultur innimellom spaghetti og spritz.

En dose egentid

Å reise med tenåringer er ingen spøk. Aldri har jeg opplevd noen som blir så inderlig lei på så kort tid, og som evner å savne Playstationkompisene sine til tross for at Venezia byr på sine labyrintiske eventyrkulisser.

Derfor er jeg takknemlig for å få en ettermiddag på egenhånd, og drar rett til det nyåpnede kjøpesenteret Fondaco dei Tedeschi . Det åpnet den 1. oktober, og du finner luksusmerker som Tiffany, Gucci og Bottega Veneta.

Jeg er ikke her for å shoppe, eller for å sikle på klær jeg slett ikke har råd til, men for å nyte solnedgangen fra kjøpesenterets takterrasse (se oppslagsbildet).

Den er gratis og vel verdt å stå i kø for i tjue minutter, for panoramautsikten over Canal Grande gjør meg mo i knærne. Hjelp, det er vakkert her!

Egentiden fortsetter med en cocktailavtale med Alex, gondolieraen, og det kule med henne er at hun alltid vet om de små, skjulte perlene. Tidligere har hun introdusert meg for barene jeg skriver om her: VENEZIAS TRE BESTE VANNHULL

I kveld tar hun meg med til baren Caffe dei Frari , like ovenfor Basilica dei Frari i San Polo-distriktet. En fantastisk hyggelig cafe, med en himmelsk cocktail-liste (10 euro per drink), og kun økologiske viner. I annen etasje føler du at du går rett inn i en salong fra førtitallet, og hvis Venezianatten byr på litt varme, kan du stå ute ved kanalen med glasset ditt. Hit skal jeg tilbake!

En lang dag

Siste dagen har vi utsjekk fra leiligheten klokka 11, uten mulighet for å forlenge fordi det kommer nye gjester. Flyet vårt går ikke før klokken 21.00, så det betyr at vi har god tid til å rusle rundt for å få med oss det vi ikke har rukket. Men tenåringen er lei av å rusle, og tanken på at vi skal være ute «på vift» i sju timer gjør meg litt urolig for dagen. Men så glimter Venezia til med en av sine fortryllende dager, der duene hopper opp på hånden vår, der vi deiser inn på en herlig pizzarestaurant (med masse lademuligheter til mobilene våre), der vi finner et lokalt bakeri som har hjemmelaget marshmallows, og jammen blir det ikke en fin, siste dag også!

En av Venezias 100.000 duer ble vår lille maskot.

Høyvann eller lavvann – who cares? Venezia er alltid vakker!

Tiden står stille. Jeg finner tilbake til et motiv jeg fotograferte som fotostudent for tjue år siden.

Vi måper på glasskunsten fra Murano.

Det beste med generasjonsferie er at alle lærer nye triks.

AI BARI er en trivelig, liten pizzarestaurant i Santa Croce.

Arrividerci Venezia!

Takk for denne gangen, Venezia. Jeg kommer snart tilbake!

Har du spørsmål om Venezia? Trenger du tips til reisen din? Skriv inn i kommentarfeltet nedenfor, eller send meg en melding da vel! [email protected]

Se stedene på kartet