Monarkenes utrolige sydenreise
Alle vil til syden. Også monarksommerfuglene! Ulikt oss kan de ikke slenge seg på et charterfly, men må ta gi seg i kast med en imponerende flytur.
Av ØYSTEIN NORDFJELD
Nei, vi snakker ikke om de kongeliges sydenreise, når de plasker i sjøen rundt St. Tropez. Vi snakker om den majestetiske sommerfuglen med det treffende navnet monark, eller Danaus plexippus.
Om sommeren oppholder monarkene seg nord i USA og Canada. Men når høsten kommer legger de ut på en utrolig reise hvor den den vestlige stammen flyr sørover til California, mens den østlige tar turen helt ned til Michoacàn, sentralt i Mexico. De fire centimeter lange sommerfuglene, som veier mindre enn et gram, gjør altså en reise på over 4 000 kilometer for å komme til varmere strøk. Reisen nordover igjen om våren går derimot i etapper hvor de også formerer seg underveis. Noen monarker gjør reisen to veier, men de fleste som ankommer USA og Canada om våren er etterkommere av de som fløy til Mexico om høsten.
Monarkene finner veien tilbake til det samme treet
Flyturen er en bragd i seg selv. De flyr i flokk, sammenhengende i opptil 16 timer og kan komme opp i hastigheter på 50 km i timen. For å unngå å bli mat for andre dyr, har de utviklet sitt eget giftforsvar som gjør dem uspiselige.
Navigeringen er også i en klasse for seg. Forskerne har funnet ut at de har magnetitt i hodet som fungerer som kompass. I tillegg bruker de sola, landemerker og luktesansen for å finne tilbake til det samme treet hvor forfedrene holdt til. I en studie hvor forskerne merket en del sommerfugler oppdaget de at noen fra den vestlige stammen hadde blitt tatt av vinden og ført helt over til de karibiske øyene utenfor østkysten. Likevel dukket de opp i Mexico når høsten kom.
Ankommer Mexico på día de los muertos
I første halvdel av november ankommer et sted mellom 30 millioner og 1 milliard monarker staten Michoacàn i det sentrale Mexico. Dette sammenfaller med feiringen av de dødes dag – día de los muertos – som går av stabelen mellom 31. oktober og 2. november hvert år. I gode år kan de komme i flokker på opptil 20 millioner individer, og gjerne i skumringen. Det finnes beretninger om svermer som farger himmelen mørk før det går et brus gjennom skogen når de kommer inn for landing. Mange mellomlander andre steder, blant annet på kirkegårdene som på denne tiden er pyntet med lys og blomster.
Den presise og i blant spøkelsesaktige ankomsten fikk tidlig en religiøs betydning. Allerede før spanjolene invaderte landet, hadde Purépecha-urfolket merket seg den presise årlige ankomsten. De trodde at sjelen levde videre i Mictlan, et sted hvor åndene hvilte inntil de kunne returnere for å besøke familiene sine. Etter katolisismens inntog utviklet det seg en tro om at monarkene var sjelene til avdøde forfedre som kom på årlige besøk til jorden.
Vel fremme klynger de seg sammen i bartrærne og farger skogen orange. Selve overvintringsplassene er relativt små, kun noen få mål. Hvert tre kan derfor inneholde titusenvis monarker. Noen ganger er de så mange at trærne bøyer seg av tyngden.
Overvintringsplassene kan være svært livlige. Når sola varmer på formiddagen flytter horder av sommerfugler seg ned på bakken. Om ettermiddagen flyr de opp i trærne igjen.
Redusert bestand
I 2013 publiserte meksikanske biologer en studie som viste at bestanden som overvintrer i Mexico har sunket siden 2001. I studien fremheves ulovlig avskoging som den viktigste årsaken. Men de så også på andre mulige faktorer, blant annet endret arealbruk i formeringsområdene i USA og redusert tilgang på «milkweed», en staude-lignende plantegruppe som vokser i Nord-Amerika. Milkweed er den viktigste næringskilden til monarkene. En av studiene de mexicanske forskerne henviste til var Pleasants & Oberhauser fra 2012.
Hvorfor dør monarkene?
Der drøfter forskerne om reduksjonen av milkweed i Nord-Amerika skyldes økt bruk av plantevernmiddelet glyfosat i kombinasjon med genmodifiserte avlinger. Andre har ment at det er den globale oppvarmingen som har skylden, noe media og flere miljøvernbevegelser raskt plukket opp. Men senere studier viser at problemet er mer sammensatt. Studiene peker på at skoghogst, kulde og plantevernmidler til sammen kan bidra til monarkdød. I dag er det derfor satt i verk mange tiltak for å bevare skogene rundt reservatet i Mexico, mens USA har begynt å verne de viktigste områdene langs migrasjonsruten. De siste tre årene har monark-bestanden som overvintrer i Mexico økt kraftig, fra cirka 34 millioner i 2012-2013 til rundt 200 millioner siste år.
Monarkene dør i kulde
En av de største farene for monarkene er likevel kulden, og selv om de rømmer til varmere strøk blir de tidvis overrumplet av dårlig vær. Denne vinteren, altså i månedene som klimaetablissementet har hevdet at har vært tidenes varmeste, var det ikke bare varmesøkende turister på Gran Canaria som fikk oppleve snø og kulde. I begynnelsen av mars feide en snøstorm inn over Mexico og tok livet av et sted mellom 2 og 11 millioner monarker. Dette skjer fra tid til annen. I 1992 tok vinterstormer livet av 80 prosent av de overvintrende monarkene. I 1996 gikk cirka 35 prosent av bestanden med, mens tilsvarende hendelser i 2001 og 2002 ikke fikk fullt så alvorlige følger. Monarkene har imidlertid vist seg hardføre, og bestanden bygger seg raskt opp igjen om våren.
Opplev monarkenes ankomst i Mexico
Det spektakulære skuet på overvintringsplassene fanger interessen til stadig flere turister. Ved Pismo Beach i California arrangeres det hvert år i februar «monark-dager». Men de som vil ha den ultimate opplevelsen bør besøke monark-reservatet Reserva de la Biosfera de la Mariposa Monarca i Michoacàn i Mexico, cirka 100 km nordvest for Mexico by. Det 13 mål store området (pluss buffersoner) på 3000 meters høyde ble i 2008 tatt opp på UNESCOs verdensarvliste. Denne overvintringsplassen har et eget mikroklima regulert av geotermisk aktivitet.
Sommerfuglutflukt
I Michoacàn er befolkningen svært stolte av monarkene og har lagt forholdene til rette for at besøkende skal kunne oppleve dem på nært hold. De to mest besøkte stedene er El Rosario og Sierra Chincua. Utflukter med buss arrangeres fra Mexico by og Morelia. Men siden den siste biten opp til reservatet foregår til fots eller hest, synes mange at disse dagsturene blir for hektiske. Et bedre alternativ er da å reise dit på egen hånd og overnatte i Angangueo eller Ocampo. Da kan man også oppleve den lokale kulturen, den gode maten og avrunde opplevelsen med et gytjebad i en av de varme kildene.
Luksushotellet i Mérida, Rosas y Xocolate, er en konfekteske
Beste tid å se monarkene i Mexico
De fleste foretrekker å besøke reservatet i perioden januar-februar. Da er antallet monarker på det maksimale. En mer dristig variant er å legge reisen slik at man kan oppleve både feiringen av de dødes dag og monarkenes ankomst. Siden dette er tidlig i ankomstperioden kan tålmodige turister oppleve ankomstene, men samtidig risikere å gå glipp av de overfylte trærne. Uansett er dette en uforglemmelig opplevelse.
Les mer om Mexico og monarker
Les mer om monarksommerfugler: www.monarch-butterfly.com
Flere reisetips om monarkmigrasjonen: www.mexperience.com
Dette er Øystein Nordfjeld
Vi i Bortebest.no vil gjerne ha debatt om reise og turisme og vil med jevne mellomrom ta i mot bidrag fra eksterne skribenter.
Dette gjør jeg: Til daglig jobber jeg som daglig leder i Servicon Group, som utfører reparasjoner og teknisk service i Norden for mange av verdens elektronikkprodusenter. Er for øvrig en gammel musiker som har spilt i både korps og band. I dag er musikken mer en hobby, men ute på reise finner du meg gjerne i kjelleren på en bluesklubb e.l. En hobby av nyere dato er klima og klimaforskningen, hvor interessen skjøt ny fart etter opprullingen av «Climategate» i 2009. Selv om jeg har skrevet og blogget en del om sistnevnte, er jeg relativt fersk som skribent.
Favorittsted: New Orleans og Missisippi-dalen. Herlig mat, deilig klima og fantastisk musikk.
Beste reiseminne: Da jeg og min beste kompis holdt løftet vi hadde gitt hverandre noen år tidligere og krysset USA i kabriolet.
Verste reiseminne: Da vi på ferie kom ut for en storm på vei ut til en mindre gresk øy og den lille passasjerbåten var på nippet til å synke. Vi sto med vann opp på lårene når vi endelig nådde kaia.
Vil du publisere et innlegg på Bortebest.no? Skriv til [email protected] eller [email protected]
